"Da 17-år gamle Jamies mor dør, har ikke Jamie noen levende slektninger igjen. Etter å ha bodd hos fosterforeldre ei stund, velger Jamie å oppsøke det lille tettstedet hvor besteforeldrene hennes bodde. Her setter hun i gang en kjedereaksjon av hendelser, etter å ha satt fri en gutt hun finner bundet til et tre."
(Bokkilden.no)
Første gangen Jamie så gutten, var han bundet til et tre. Hun var på ingen måte forberedt på synet av ham der han sto, surret med gammel klessnor som var stramt, men skjødesløst knyttet; tauet var skittent og hadde flekker etter trinsene det en gang hadde vært festet til. Han sto påfallende stille, bare fra nesen hans rant det litt snørr.
s. 7
Slik starter denne fantastiske romanen, og i samme stil fortsetter den helt til siste side. Boka er spennende og til tider kan man ikke la være å grøsse av den lille gutten og hans handlinger. Denne gutten eier nemlig ikke noe språk eller noen forståelse for verken tid, sted eller rett og galt. Han er rett og slett så primitiv i sine tankegang og sitt handlemønster at man ikke kan la være å tenke på hva som får foreldre til å oppfostre et barn på den måten hans foreldre har gjort.
Jamie kommer til det lille tettstedet der besteforeldrene hennes en gang bodde, og her møter hun Damon, en alkoholisert, gift mann. De innleder et forhold og dette er starten på den nedadgående spiralen. Hun får også kontakt med den dobbelt så gamle, og svært ordknappe mannen Galen, og når hun slipper løs den lille gutten som ingen andre bryr seg om er det klart for et brattere stup nedover.
Boken er veldig preget av Jamies relasjon med de menneskene hun omgir seg med. Det være seg fotografen Margaret som hun passer huset for, eller den fordrukne Damon, eller den lille gutten som skremmer henne ut i snøkavet, og ikke minst den tilbakeholdne Galen som lar seg fasinere av den 17 år gamle jenta som knapt nok har vekslet et ord med han. Jeg synes nesten det var mer spennende å lese om disse relasjonene, enn det var å lese om den lille gutten og de forferdelige tingene han gjør (Men selvfølgelig spiller han en stor rolle i det hele). Jeg er helt klart en stor tilhenger av å lese om umulig kjærlighet, og hadde ikke boken inneholdt denne historien ville jeg neppe gitt den en like god karakter, men hvem får ikke litt kriblinger innvendig av slikt:
Jamie kommer til det lille tettstedet der besteforeldrene hennes en gang bodde, og her møter hun Damon, en alkoholisert, gift mann. De innleder et forhold og dette er starten på den nedadgående spiralen. Hun får også kontakt med den dobbelt så gamle, og svært ordknappe mannen Galen, og når hun slipper løs den lille gutten som ingen andre bryr seg om er det klart for et brattere stup nedover.
Boken er veldig preget av Jamies relasjon med de menneskene hun omgir seg med. Det være seg fotografen Margaret som hun passer huset for, eller den fordrukne Damon, eller den lille gutten som skremmer henne ut i snøkavet, og ikke minst den tilbakeholdne Galen som lar seg fasinere av den 17 år gamle jenta som knapt nok har vekslet et ord med han. Jeg synes nesten det var mer spennende å lese om disse relasjonene, enn det var å lese om den lille gutten og de forferdelige tingene han gjør (Men selvfølgelig spiller han en stor rolle i det hele). Jeg er helt klart en stor tilhenger av å lese om umulig kjærlighet, og hadde ikke boken inneholdt denne historien ville jeg neppe gitt den en like god karakter, men hvem får ikke litt kriblinger innvendig av slikt:
Jamie spiste ferdig, tørket fingrene sine, skjøv en hårlokk bak øret med en selvironisk bevegelse og hevet kaffekruset mot Galen. "Jeg ser vel ikke ut," sa hun.
"Du sier noe," svarte han. Og tenkte at han aldri i hele sitt liv hadde sett noen, eller noe, så nydelig.
s. 170
Jeg liker veldig godt språket til Wallace. De lange setningene med flere kommaer, og de gode skildringene av miljøet og samspillet mellom Jamie og de andre, og vekslingen mellom fortiden og nåtiden. Vanligvis synes jeg det blir tungt å lese når setningene strekker seg over en halv side, men det fungerer så godt i denne settingen at det slett ikke er noe problem. Det er med på å sette stemningen, som er uhyggelig, iskald og dramatisk, men periodevis også fylt av kjærlighet - øm og tragisk på samme tid.
Og slutten.. Slutten er så tilfredsstillende, men allikevel ikke. Det vil si; den er perfekt! Men jeg lurer sånn på hvordan det går med Jamie etter det som skjer helt på slutten! Det må vel bety at forfatteren har klart å skrive en god slutt? Til tross for at den ikke er lykkelig.
Og slutten.. Slutten er så tilfredsstillende, men allikevel ikke. Det vil si; den er perfekt! Men jeg lurer sånn på hvordan det går med Jamie etter det som skjer helt på slutten! Det må vel bety at forfatteren har klart å skrive en god slutt? Til tross for at den ikke er lykkelig.
Terningkast 5
Utgitt: 2008
Forlag: Font
Sider: 234
ISBN: 9788281690073
Sider: 234
ISBN: 9788281690073
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar