Den yngste av Ingvill Solberg

Jeg må åpne dette innlegget med å være ærlig. Det synes jeg forfatteren av boken (også kjent som Lillesøster i bokbloggverden) og andre som måtte finne på å lese dette innlegget fortjener. Derfor; diktsamlinger (spesielt på norsk) er noe jeg sjelden (desverre) leser, til tross for at jeg er glad i dikt. Jeg leser de helst en og en, og kun når jeg er i humør til det. Jeg er ganske kresen. Men det kan vel i grunn hver og en av oss påberope seg, på sitt vis. Men det jeg vil frem til er at dette er litt nytt for meg, det å skulle sette seg ned og nyte, og kanskje tolke dikt, og jeg vet ikke om jeg har gjort det riktig (finnes det en riktig eller gal måte å lese dikt på?), men dette er ihvertfall mitt forsøk.

Det er jo ingen tvil om at det er lett å kjenne seg igjen i disse diktene. Jeg er ikke den yngste, men den eldste av tre, og vet godt hvordan søskenrelasjonen fungerer. Selv om de fleste av verdens befolkning har et søsken eller flere, så er hver relasjon unik og jeg synes jeg er utrolig heldig som har de to brødene jeg har. De er best! ♥ Og denne følelsen skaper også forfatteren gjennom sine dikt. Dette spesielle samspillet mellom søsken, det som forandrer seg i takt med at man vokser opp til å bli hver sine sterke personligheter.

Forfatteren (eller sier man poeten? lyrikeren? dikteren?) skildrer den genuine gleden ved å ha søsken, og den såre trangen til oppmerksomhet fra disse og fra sine foreldre. Og hun skildrer vedmodet ved å vokse opp, flytte fra hverandre og danne egne familier. Og jeg har sagt det igjen, men det er umulig å ikke kjenne seg igjen. Og det gjør litt vondt, men aller mest godt, å tenke på det man har hatt og det man har og kommer til å ha i fremtiden sammen med sine søsken.

Jeg er glad for at dette ikke er dikt på rim. Det har jeg akdri vært noen fan av, med mindre det er barnedikt naturligvis. Jeg føler det mer naturlig å lese dikt på denne måten. Og stemningen må jeg si noe om. Den er avslappet og behagelig, vedmodig og oppildnet. Hver sin stemning, til hvert sitt dikt.

Favoritten i samlingen er denne:

Brødrene sover
med åpne munner,
og drømmene deres
siver ut til meg.

Brødrene sprer
sine vinger ut,
og flyr av gårrde
med meg på ryggen

s. 9

Jeg blir rett og slett ganske takknemlig av å lese denne samlingen. Takknemlig fordi jeg har fått muligheten til å oppdage gleden ved å lese dikt, og fordi jeg har fått bli kjent med Ingvill Solberg / Lillesøster på en litt annen måte enn via bloggen. Men ikke minst fordi jeg har to flotte søsken som jeg er uendelig glad i!

Terningkast 5

Utgitt: 2010

Forlag: Gyldendal
Sider: 45

ISBN: 9788205398139