Jeg har vel alltid likt å lese noveller, men jeg har truffet på få novellesamlinger hvor alle novellene (mer eller mindre) er skikkelig gode. Det kan jeg derimot si om samlingen Sommerhus, senere som er skrevet av tyske Judith Hermann. Dette var mitt første møtet med forfatteren, og jeg har senere lest Bare gjengangere som også er en novellesamling. Hun kom i 2009 ut med novellesamlingen Alice, som såvidt jeg vet bare finnes på tysk foreløpig. Men jeg håper den kommer på engelsk snart (for tysken er en smule rusten og jeg vil ikke gå glipp av noe på grunn av evt. språkproblemer), om ikke også på norsk.
Sommerhus, senere er en samling av ni noveller hvor unge mennesker spiller hovedrollene. De er alle litt rastløse og på søken etter noe de savner eller har tapt, men samtidig er de ikke særlig handlingssterke. Ei jente ønsker å bli boende på Jamaica, men samtidig vil hun også reise hjem. En ung mann har ingen interesse for seg selv og sitt liv, men han har stor interesse for den unge kvinnens historier.
Det er altså en sterk uro i de unge kroppene, og dette klarer forfatteren veldig godt å skildre uten at det blir kjedelig eller sentimentalt på noen måte. Snarere tvert imot. Den enkle stilen med de korte og nesten fraværende dialogene passer utrolig godt og skaper en egen mørk, melankolsk stemning gjennom hver eneste novelle. Til tross for de enkle, men allikevel sterke karakterene og den seige handlingen får man en medfølelse for personene. Man kan kjenne seg igjen.
Forvent altså ikke en masse handling og lange skildringer, men nyt den nøkterne stilen, de korte avgjørende øyeblikkene og muligheten til å tenke videre på de åpne historiene.
Judith Hermann er virkelig en forfatter som fortjener mer oppmerksomhet, så løp og kjøp, eller lån på nærmeste bibliotek!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar