I ukens tematrio hos Lyran dreier det seg om vennskap, og dette er vel et tema som ganske mange bøker tar opp. Men vennskap er ikke nødvendigvis bare gull verdt. Derfor har jeg tatt med en bok som handler om et gammelt vennskap hvor de to hovedpersonene har vokst fra hverandre, og en bok om fire outsidere som kanskje ikke bare er bra for hverandre. Utfordringen lyder som følger:
Berätta om tre böcker som handlar om vänskap!
1) Kunsten å være Ela av Johanna Nilsson - Dette er en bok om den sjenerte jenta Ela som, midt i tyveårene, hopper av universitetsstudiene og begynner å jobbe i en kaffebar. Hun ønsker seg en kjæreste, men kanskje ikke allikevel. Hun tar til seg et foreldreløst barn og forlatte dyr. Hun utvikler et vennskap med vaktmesteren, og naboen Albin får hennes fulle oppmerksomhet. Hun er herlig naiv og det er ikke til å unngå at man ler med - og av - henne. Mange vil nok kjenne seg igjen i historien som i stor grad handler om å åpne seg for andre.
2) Hvite niggere av Ingvar Ambjørnsen - En klassiker i norsk litteraturhhistorie! Erling, Charly, Rita og Edward er outsidere. Hverdagen er preget av "sex, drugs and rock'n'roll" og vi følger dem fra den spede barndom til den dagen Erling leverer sitt manuskript på en roman. I en omvendt kronologisk rekkefølge får vi vite om oppveksten i småbyen Lillevik, om gartnerskolen i Hardanger, jobben på Rockwool og interessen for den skriftlige kunsten. De er på vei mot undergangen, men de er på vei sammen.
3) Kjære Agnes av Håkan Nesser - Vennskap kan være så mangt, men når man vokser fra hverandre er det som regel en grunn til det. Den dagen Agnes' mann begraves,dukker hennes gamle barndomsvenninne Henny opp, men de utveklser ikke et eneste ord. Senere mottar Agnes et brev fra Henny som lurer på om hun vil ta opp kontakten og utveklse noen ord via brev. De to venninne begynner å skrive brev til hverandre og det viser seg at Henny er ute etter et bestillingsdrap på sin ektemann som er utro. I kapitlene mellom brevene nøstes det opp i historien til de to jentene og grunnen til at de ikke har hatt kontakt på nærmere 20 år. Boka bygges naturlig opp mot et spenningspunkt, men jo nærmere slutten man kommer jo mer nyansert blir historien og vendepunktene kommer som perler på en snor helt frem til siste side. (Min anmeldelse)
3 kommentarer:
Hvite Niggere har jeg i bokhylla, leste den på gymnaset, men skal innrømme jeg ikke husker stort av den.
Kunsten å være Ela noterer jeg meg :)
Ja, Kära Agnes skildrar verkligen en väldigt speciell vänskap. Och något så ovanligt som en deckare i brevroman är den ju också! Det var länge sen jag läste den, men jag tror att det är dags att läsa om.
Ladybug: Mange år siden jeg leste den også, men jeg kunne definitivt tenkt meg å lese den igjen. Kunsten å være Ela er en søt bok :)
Vixxtoria: Ja, den tåler å leses flere ganger - selv for meg som ikke normalt er så glad i krim :)
Legg inn en kommentar