Mandø av Kjersti Vik

En vennegjeng tilbringer høstferien på den lille øya Mandø. De fordriver tiden med tant og fjas, små intriger og innbitte maktkamper. I en tilværelse som føles meningsfattig, kan det kjennes viktig nok å teste grensene, utfordre naturkreftene, se hvor langt man kan gå. Maja finner sitt eget lille prosjekt i den fastboende unggutten Claus. Hittil har trekkfuglene og tidevannet vært det som opptar ham, men med Maja kommer forandringen.
(Kilde: bokkilden.no)

Det var nok først og fremst tittelen og omslaget på boka som fenget meg, for sist gang jeg var på biblioteket stod den på hylla og jeg fikk umiddelbart lyst til å plukke den opp. Og da vet vi jo hvordan det gikk :)

Boka er delt inn i flere mindre kapitler, 9 hovedkapitler for hver dag i høstferieuka, og deretter underkapitler hvor hver av hovedpersonene forteller sin side av saken. Dette fungerer veldig greit, og hver enkelt person har en unik stemme som kommer tilsyne for leseren. Men! Til tross for ulikheten så synes jeg stemningen i hele boken blir litt for lik. Jeg skulle ønsket det var mer variasjon, og ikke så mye aggresivitet. Det er nemlig ganske mye sinne og irritasjon ute og går hos denne såkalte vennegjengen.

Her tas det opp eksistensielle spørsmål, så vel som hverdagslige trivialiteter og de psykologiske mekanismene som opptrer mellom mennesker i et samspill. Kjersti Vik har klart å bruke naturfenomener som et virkemiddel for å skildre disse mekanismene, og det fungerer veldig bra. Øya Mandø er nemlig avskjært fra resten av verden de fleste timer i døgnet, men når sjøen faller har man et par timer på seg til å komme seg frem og tilbake til fastlandet eller de omkringliggende øyene ved hjelp av låningsveien. Man må selvsagt rekke tilbake før sjøen flør igjen, for da blir veien uframkommelig og under vann. De syv ungdommene har også funnet på en lek som går ut på at de går utover mot havet når vannet er så lavt at det knapt kan sees fra øya, og så er det om å gjøre å gå lengst før havet kommer dundrende tilbake. Et spill på liv og død, med mening for noen, men ikke for alle.

Jeg synes historien er bra, men at en god del kunne vært skåret mer ned til benet. Slutten er (naturligvis?) det mest spennende med boka, og var i grunn det som gjorde hele boken verdt å lese.

Terningkast 4

Utgitt: 2009
Forlag: Aschehoug
Sider: 190
ISBN: 9788203195365