"Boka handler om tre kvinner som er på jakt etter lykken. Lisa Edwards føler at hun blir deportert når hun blir sendt til Dublin som redaktør for det nye ukebladet Colleen. Ashling Kennedy er assisterende redaktør i Colleen, og hun føler at noe mangler i livet sitt. Hun misunner venninna Clodagh, som lever i drømmehuset med drømmeprinsen og deres to barn. Clodagh er imidlertid heller ikke fornøyd, og i det siste har hun hatt veldig lyst til å kysse en frosk for å se om hun kan finne en ny prins." (Kilde: bokkilden.no)
Nå har jeg lest nesten alle chick-lit bøkene til Marian Keyes (mangler bare De desperates café og For god til å være sann), og jeg synes denne er en av de bedre, sammen med Vannmelonen og Er du der ute? .
Som de andre bøkene til Marian Keyes er den lettlest (selv med sine nesten 600 sider), full av drama og ganske så humoristisk. Men Keyes klarer også å legge inn litt fornuft moral uten at det på noen måte blir belærende eller kjedelig. Det får bare leseren til å forstå at personene ikke bare er høytsvevende, glamorøse, pene og vellykkede. De har også sine problemer og sorger.
Mulig boken er litt bedre på engelsk enn på norsk, for jeg synes ikke oversetteren har vært flink nok til å være objektiv. Eller så prøver vedkommende litt for mye. Ordene parafernalia og morskap går igjen opptil flere ganger, og det klinger rett og slett litt feil i mine ører. Men det er kanskje en filleting..
En del av historien er nok ganske forutsigbar, ihvertfall hvis man har lest litt av Keyes før, men jeg synes ikke det la noen spesiell demper på leseropplevelsen. Deler av slutten kunne jeg forutsi ganske tidlig, mens det også var noe jeg ikke hadde forutsett. Det er med andre ord ikke bare en happy ending, men boka kan definitivt anbefales hvis man vil ha litt feelgood-stemning.
Terningkast 4Som de andre bøkene til Marian Keyes er den lettlest (selv med sine nesten 600 sider), full av drama og ganske så humoristisk. Men Keyes klarer også å legge inn litt fornuft moral uten at det på noen måte blir belærende eller kjedelig. Det får bare leseren til å forstå at personene ikke bare er høytsvevende, glamorøse, pene og vellykkede. De har også sine problemer og sorger.
Mulig boken er litt bedre på engelsk enn på norsk, for jeg synes ikke oversetteren har vært flink nok til å være objektiv. Eller så prøver vedkommende litt for mye. Ordene parafernalia og morskap går igjen opptil flere ganger, og det klinger rett og slett litt feil i mine ører. Men det er kanskje en filleting..
En del av historien er nok ganske forutsigbar, ihvertfall hvis man har lest litt av Keyes før, men jeg synes ikke det la noen spesiell demper på leseropplevelsen. Deler av slutten kunne jeg forutsi ganske tidlig, mens det også var noe jeg ikke hadde forutsett. Det er med andre ord ikke bare en happy ending, men boka kan definitivt anbefales hvis man vil ha litt feelgood-stemning.
Forlag: Damm
Sider: 560
ISBN: 9788204108074
1 kommentar:
Nei, vettu hva, jeg klarer ikke å få meg til å prøve engang. Jeg vet.. jeg er sær! :p
Jeg har lest et par DFM-bøker i det siste, om det teller?;)
Jeg skal lese en bok snart. Eller fullføre en. Har begynt på den, gjorde det i sommer, men så kom skole og da forsvant den ut av hodet mitt. =) Men jeg er nok en mer visuell person sånn sett - gi meg en film, et tv-spill etc og jeg er lykkelig =)
Daisy
Legg inn en kommentar