Reprise og Me and you and everyone we love

Reprise er en norsk film fra 2006 som handler om Erik og Phillip, to gutter i tjueårene, som drømmer om å gi ut hver sin roman. Begge sender inn sine manus samtidig, og Phillips forslag blir antatt og han får utgitt sin første bok. Samtidig forelsker han seg hodestups i Kari, men blir syk og må innlegges på psykiatrisk avdeling. Et halvt år senere blir han utskrevet, og i mellomtiden har Erik jobbet videre med sin bok som omsider også blir utgitt. Vi følger de to guttene gjennom oppturer og nedturer, kjærester på vei inn og ut og vennskap som er i ferd med å rakne.Jeg kan ikke si at jeg ble så imponert over filmen. Det er i det hele ganske lite handling, og litt kjedelige dialoger. Tror ikke jeg vil anbefale den videre, med mindre man er spesielt interessert eller bare helt forgapt i Espen Klouman-Høiner - for han er jo ikke så verst å se på ;) Andre kjente fjes i filmen er bl.a. Victoria Winge (Fritt Vilt, Max Manus), Henrik Elvestad (Nissene på låven, Golden Goal), Thorbjørn Harr (Mars og Venus, De gales hus) og Christian Rubeck (Max Manus, Rottenetter).

Me and you and everyone we love er en film som er skrevet og regissert av Miranda July (kjent for bl.a. novellesamlingen Ingen hører til her mer enn du), og hun har også en av hovedrollene. Filmen handler om Christine som er performanceartist og Richard som er skoselger, nylig separert og har to barn. De er begge klare for at det skal skje store ting i livene deres, men når de møtes viser det seg at det ikke er så enkelt. Begge to er veldig sårbare og det er mye fram og tilbake. I tillegg er det Richards to sønner som på hver sin kant oppdager den voksende verden, nabojenta som allerede samler ting til utstyrskassen sin og drømmer om den gangen hun selv bor i et stort hus og er lykkelig, de to tenåringsjentene som opplever den gryende seksualiteten og det gamle kjæresteparet som har levd sammen i lang tid og som snart må skilles på grunn av sykdom.
Det er en ganske lavmælt film om kjærlighet - på godt og vondt, og personlighetene i filmen er så unike og fornøyelige at man både må le med og føle på den skjøre virkeligheten. Det er helt klart en film som kan anbefales. Men forvent ikke en typisk Hollywood-klisjé. Dette er noe helt annet, noe som er mer unikt.

...ja, og så var jeg på kino med Marit og Gunhild fra jobben og så New Moon på lørdag.
Jeg ser så godt som aldri fantasy-filmer, men den var jo så fullspekket av kjærlighet at det er umulig å ikke like den ;)


Har du sett noen bra filmer i det siste?