PS, I love you av Cecelia Ahern

"Some people wait their whole lives to find their soul mates. But not Holly and Gerry. Childhood sweethearts, they could finish each other's sentences. No one could imagine Holly and Gerry without each other. Gerry's death devastates Holly. But as her 30th birthday looms, Gerry comes back to her. He's left her a bundle of notes, one for each of the months after his death, guiding Holly into her new life without him, each note signed 'PS, I Love You'."
(Kilde: Bokkilden.no)

PS, I love you (PS, Jeg elsker deg på norsk) har blitt en bestselger i mange land, og boken er også filmatisert med Hilary Swank i hovedrollen som Holly, men jeg har altså ikke lest den før nå. Tror jeg har en aversjon mot å lese bøker mens de er på topplistene, og venter heller noen måneder (eller år) før jeg i ro og mak kan sette meg ned og danne mitt eget inntrykk.

Holly er i slutten av 20-årene når hun må gi slipp på ektemannen Gerry som dør av en alvorlig sykdom. Livet faller sammen og Holly isolerer seg hjemme. Etter mange uker tar hun endelig en tur hjem til foreldrene hvor det venter en tykk konvolutt. Konvolutten inneholder ytterligere 10 konvolutter, én for hver måned som er igjen av året etter at Gerry dør i februar. Disse konvoluttene får hun instruks om å åpne den 1. i hver måned, og det gjør hun. På denne måten hjelper hennes avdøde ektemann henne tilbake til det livet hun hadde før Gerry ble syk. Veien er lang, og Holly har ikke alltid lyst til å stå opp av sengen, men gradvis blir det lettere.

Cecelia Ahern skriver enkelt og godt om sorg og kjærlighet, og klarer å å unngå fellene med altfor mye klissete romantikk og sidelange avhandlinger om hjertesorg. Jeg har lest et sted at Cecelia Ahern ikke likte at folk kalte boken hennes chick-lit fordi hun mente at mange da antok at det da var en hjernedød bok, eller noe i den duren. Men jeg synes nå romanen har visse fellestrekk med chik-lit, uten at det er noe negativt i det!

Jeg tror nok mange kan kjenne seg igjen i hovedpersonen Holly, og jeg synes dette kommer godt frem mot slutten av boken:

She was a woman who made mistakes, who sometimes cried on a Monday morning or at night alone in bed. She was a woman who often became bored with her life and found it hard to get up for work in the morning [...] she was a woman who sometimes questioned what reason she had to live on this planet [...] On the other hand, she was a woman with a million happy memories, who knew what it was like to experience true love [...]
(s. 502-503)

Boken endre ikke slik jeg hadde trodd, for Ahern snur på krona mot slutten, og jeg ble egentlig litt skuffet over den tvisten. Mer skal jeg ikke røpe for dem som ikke har lest den ennå. Sjansene for at jeg leser flere av Aherns bøker er stor, men først har jeg en lang rekke bøker jeg prioriterer fremfor hennes. Men filmen som er basert på boka kan jeg tenke meg å se snart :)

Og for meg som er en smule opptatt av bokomslagene, så synes jeg det var et søtt og innbydende bokomslag på denne utgaven ;)

Terningkast 4

Utgitt: 2007
Forlag: Harper Collins
Sider: 512
ISBN: 9780007258925