26.05.2009

Det første jeg tenker på av Ida Jessen


"Det er sensommer. I den vesle byen Hvium fyller prestens sønn, Gustav, sju år. samtidig dukker prestens barndomsvenninne opp. Lisa og Birgitte stod hverandre så nær som to søstre en gang. Men nå er det lenge siden de har hatt noe særlig kontakt. Begge gleder seg til å være sammen igjen. Birgitte skal forsøke å finne tilbake til arbeidsgleden i roen prestegården byr på. I bursdagsgave får Gustav sin aller første sykkel. Den er blå. Over markene står solen nærmest hvit i sommerdisen, og asfaltveien slynger seg som et mørkt bånd gjennom landskapet. Alt ånder fred. Og Lisa sier til sønnen at han kan sykle alene hjem fra kameraten. Den brutale ulykken endrer alt. "
(Kilde: bokkilden.no)

Det første jeg tenker på rykket opp på leselisten min da jeg leste bokanmeldelsen til Janke, og ble derfor med meg hjem fra biblioteket sist jeg var der. Jeg lånte også ABC av samme forfatter som jeg skal lese snart.

Dette er den tredje boken jeg leser hvor temaet er sorgen etter tapet av et barn, og arbeidet med å komme tilbake til seg selv igjen. Og jeg synes alle tre bøkene har skildret det på litt forskjellig måte, selv om det grunnleggende naturlig nok er det samme. I denne boken er det Birgitte, venninnen til Gustavs mor, som observerer og forteller historien. Hun er på besøk på prestegården for en kort periode, men blir værende lenger når ulykken skjer. Man skulle jo tro at hun kunne hjelpe og gi støtte, men hun klarer ikke å rekke frem den hånden som Lisa og familien trenger. Birgitte benytter heller sjansen til å være egoistisk, uten at jeg skal gå noe nærmere inn på det.

Hvem som har kjørt på og forlatt Gustav er et mysterium, og Lisa og mannen har helt forskjellige måter å tilnærme seg dette. Dette fører til en avstand mellom dem, som også er beskrevet i de to andre bøkene jeg har lest om samme tema. Lisa som er Hviums prest og vant til å "ta seg av" alle i sognet, blir plutselig selv sittende maktesløs og rammet.

Språket er ikke så veldig spennende. Snarere litt hverdagslig. Og selv om jeg tror Jessen hadde vært tjent med litt mer krydder, så kan det også være at det er et virkemiddel for å få frem personligheten til Birgitte som ikke har noen barn selv, og kanskje dermed har en annen måte å forholde seg til tingene på. Bare en liten tanke jeg fikk.

Alt i alt er det en god bok, men ikke noe mesterverk.

Terningkast 4

Utgitt: 2008
Forlag: Cappelen Damm
Sider: 247
ISBN: 9788202271787

1 kommentar:

Janke sa...

Nå er jeg spent på hva du syntes om ABC :-)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...