52 noveller: Spiller ingen rolle av Laila Stien

Jeg-personen er en ung mann som bor i Nord-Norge et sted, sammen med kjæresten Snefrid. Han har en tid vært uten jobb, men plutselig dukker det opp et tilbud som gjør at han må pendle og dermed bare er hjemme i helgene. Den første helgen han kommer hjem merker han at noe er annerledes. Samboeren har fått en bukett med røde roser fra de nye naboene som har flyttet inn rett over gangen. Istedenfor å få slappe av på sofaen denne fredagskvelden blir han nødt til å møte de nye naboene som har invitert dem på fondue. Påfølgende helg har Snefrid invitert naboene over - på fondue. I tillegg kommer det alkohol inn i bildet, og hovedpersonen klarer plutselig ikke lenger å vite om det han ser er virkelighet eller en følge av alkoholen.

FY FAN! Jeg blir ikke kvitt det. Ikke helvete!
Jeg stod der. Som jeg var pæla i golvet. Jeg sto og så. Det varte og varte og tok ikke slutt, det varte i hundre år.

s. 27

Dette er en novelle om et par som angivelig har det veldig godt med hverandre og sin situasjon, men som blir satt litt ut av balanse på grunn av det nye bekjentskapet. Spørsmålet er om det er noen vei tilbake til gamledager. Hovedpersonen er egentlig ikke særlig interessert i det, for han er mest opptatt av seg selv og det sviket han føler på.


Dialogene er skrevet på nord-norsk dialekt ("kem", "flenk", "eg", "kvitskjorta", "insjinøra") og gir et unikt preg. Ellers er språket som er brukt lett og litt hverdagslig. Historien er rett fram, og det ligger lite mellom linjene. Jeg liker det, og er spent på å lese mer av denne novellesamlingen.


Novelle: 33/52
Hentet fra: Novellesamlingen Hemingways beste: Sånt som skjer / Gjennom glass av Laila Stien
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her