"I boken møter vi en eldre mann som har mistet sin kone. Vi møter også en ung gutt som nylig har blitt forlatt av kjæresten. Romanen følger dem i tida etterpå, og skildrer hverdagen til de to som har mistet en de er glad i. Dette er forfatterens debutroman."
Capris.no
Capris.no
I annethvert kapittel får vi høre om den gamle mannen som for kort tid tilbake ble enkemann etter at hans kone falt om og døde i dusjen, og om den unge mannen Roar som sliter med forholdet til kjæresten Irene.
Vi får vite at den gamle mannen bærer på et stort savn og mange minner om sin avdøde kone Agnes, men samtidig er han litt fasinert av damen som bor over ham i blokken. Frøydis er (antageligvis - alderen stadfestes aldri) en god del yngre enn ham, men de to har et nært og godt, men ikke romantisk forhold. Han holder fast ved Agnes sine gode sider, men må også innrømme for seg selv at Frøydis også har mange gode sider, til tross for at det gjerne dreier seg om ting som han selv og Agnes gjorde narr av sammen før.
Roar og Irene mister babyen de venter og det forsurer hele forholdet. De har vært sammen i mange år, men de har vokst stadig lengre fra hverandre, og ingen av dem gjør en virkelig innsats for å ta vare på det de har - til tross for at de egentlig elsker hverandre høyt. Roar vil ikke innrømme sine svakheter og heller ikke ta det første skrittet, så en dag forsvinner Irene ut av leiligheten uten å si hvor hun skal eller når hun kommer tilbake. Om hun kommer tilbake.
Sakte, men sikkert tenker Roar ut en plan som gjør at de to mennene nærmer seg hverandre.
Utifra tittelen forventet jeg meg flere parallelle historier enn bare disse to, og jeg tror nok det kunne gitt et løft, mer fylde. For min del er det den gamle mannen som er mest interessant, og jeg har mer sympati for ham enn jeg har for Roar. I tillegg er ikke språket imponerende, bare helt gjennomsnittlig. Men lettlest er den. Og det er jo noe.
Vi får vite at den gamle mannen bærer på et stort savn og mange minner om sin avdøde kone Agnes, men samtidig er han litt fasinert av damen som bor over ham i blokken. Frøydis er (antageligvis - alderen stadfestes aldri) en god del yngre enn ham, men de to har et nært og godt, men ikke romantisk forhold. Han holder fast ved Agnes sine gode sider, men må også innrømme for seg selv at Frøydis også har mange gode sider, til tross for at det gjerne dreier seg om ting som han selv og Agnes gjorde narr av sammen før.
[...] i forrige uke sa han til Frøydis at han ikke savner lukten av Agnes, men det er ikke sant. Han savner den. Han savner nesten alt ved henne. Selv det som pleide å gjøre ham ergerlig savner han.
Roar og Irene mister babyen de venter og det forsurer hele forholdet. De har vært sammen i mange år, men de har vokst stadig lengre fra hverandre, og ingen av dem gjør en virkelig innsats for å ta vare på det de har - til tross for at de egentlig elsker hverandre høyt. Roar vil ikke innrømme sine svakheter og heller ikke ta det første skrittet, så en dag forsvinner Irene ut av leiligheten uten å si hvor hun skal eller når hun kommer tilbake. Om hun kommer tilbake.
Sakte, men sikkert tenker Roar ut en plan som gjør at de to mennene nærmer seg hverandre.
Utifra tittelen forventet jeg meg flere parallelle historier enn bare disse to, og jeg tror nok det kunne gitt et løft, mer fylde. For min del er det den gamle mannen som er mest interessant, og jeg har mer sympati for ham enn jeg har for Roar. I tillegg er ikke språket imponerende, bare helt gjennomsnittlig. Men lettlest er den. Og det er jo noe.
Terningkast 3
Utgitt: 2008
Forlag: Kagge
Sider: 151
ISBN: 9788248908296
Forlag: Kagge
Sider: 151
ISBN: 9788248908296
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar