52 noveller: Skuggeland av Andreas Bjåstad

I denne novellen møter vi en voksen mann som er på vei til sykehuset etter at han har fått et brev i posten om at prøvene hans er ferdig. Mens han sitter i bilen sammen med kona tenker han tilbake på en søndagsmorgen når han og broren var små. De blir vekket av tanta si og skal ta drosje inn til byen, til sykehuset. Faren er innlagt og moren er der inne sammen med han. Noe er galt, og de må skynde seg å rekke fram.

Klokka var knapt seks om morgonen. Ein sat ikkje i ein drosje på den tida ein søndagsmorgon saman med ein bror på sju utan at det var noko uvanleg som stod på.

s. 14

Novellen bærer preg av uro og usikkerhet hos hovedpersonen - både i nåtid og fortid. Man kan lett sette seg inn i hvordan det må være å være liten og ikke vite hva man skal forvente å møte på sykehuset. Og tilsvarende hvordan det er å være voksen og på vei til å få en dom av legen. Til tross for denne uroen er fortelleren veldig balansert, eller måteholden hvis jeg kan bruke det ordet. Alt er behersket, og foregår på riktig måte. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene.

En grei novelle rent historiemessig, men en god novelle språkmessig.


Novelle: 1/52
Hentet fra: Novellesamlingen Løsrivelse av div. forfattere

Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her

52 noveller er en utfordring som Bai står for, og går ut på at man skal lese én novelle hver uke i hele 2011. En flott måte og oppdage nye forfattere på, og en novelle har begrenset lengde, så det er slett ikke en uoverkommelig utfordring. Deltar du?