Dette er den første boken jeg leste av Christer Mjåset, og det er vel ikke vanskelig å gjette hvorfor den apellerte til meg. Gi meg alt som handler om sykehusmiljøet og jeg sluker det!
Novellesamlingen inneholder 15 historier om livet på sykehuset. Om pasienter og helsepersonell, gamle og unge, og liv og død. Det er en rød tråd gjennom hele boka, og hver novelle passer perfekt inn i den rekkefølgen de er skrevet. Tempoet øker i takt med novellene, til tross for at noen noveller oppleves som "lettere" enn andre.
Språket er fengende og passer godt til karakterene og historien. Det setter en stemning til hver novelle, i likhet med at historiene foregår om vinteren. Når det er kaldt, mørk og hver enkelt er opptatt av sitt eget. Setningen "det vil aldri slutte å snø" gjentas opptil flere ganger, og henspeiler på legegjerningen; selv om man går av vakt, er man alltid lege. Man har alltid en plikt til å øve sin legegjerning - i enhver situasjon der det kreves.
Selv om mesteparten av handlingen foregår på sykehuset, er det noe allmenngyldig ved disse historiene. Alle kan kjenne seg igjen i de store spørsmålene om liv og død, i de hverdagslige utfordringene i ekteskap og det sosiale livet, og det økonomiske presset. Et stort pluss for dette.
De påfølgende bøkene hans var også en glede å lese, og det er en stor styrke at han selv er lege og forsker av yrke. Mjåset er en mann etter min smak ;)
3 kommentarer:
Tror ikke dette er helt greia mi, men kanskje noe min mor kunne like? Skal ikke se bortifra at jeg gir henne denne til bursdags- eller julegave. ;)
Smaken er som baken - for å bruke den klisjéen - men for de som liker denne typen litteratur er den absolutt å anbefale :)
Jeg skal tenke på det. ;-)
Legg inn en kommentar