Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafón

"Daniel er 10 år og er med faren som er antikvar til en bygård i Barcelona. Her finner han en spennende bok som skal forandre livet hans. Forfatteren av boken ble myrdet mange år tidligere og selv om Daniel får mange tilbud om å selge boken velger han å beholde den. Årene går og uforklarlige hendelser skjer rundt ham. Han forfølges av en mann uten ansiktstrekk og nå blir han ført inn blant ukjente steder og personer i det gamle Barcelona."
(Kilde: bokkilden.no)

Denne boken begynte jeg egentlig å lese på engelsk i begynnelsen av 2005, men jeg kom vel ikke så langt som til side 100 før jeg mistet lysten på å lese videre, så den ble sendt ut med Bookcrossing. Men så bestemte jeg meg altså for å gi den en ny sjanse - på norsk.

Kort fortalt er dette en spenningsroman om den 10 år gamle gutten Daniel som sammen med faren går inn i De Glemte Bøkers kirkegård. Der plukker han ut boken Vindens skygge av Julián Carax, og merkelige ting begynner å skje rundt ham. Daniel vokser opp og blir tenåring, fortsatt like interessert i Carax's forfatterskap og han prøver å løse gåten om hvorfor det ikke finnes flere eksemplarer av bøkene hans. Dette fører ham til gamle villaer og inn i hendene på den verste fienden Barcelona har å by på.

Dette er en bok som har vært (og er) veldig populær, og jeg kan godt forstå det, men jeg deler nok ikke den største entusiasmen. Det er nok historien som trekker ned en del for min del. Den er til tider såpass spennende at man må lese ut kapitler, men andre ganger har jeg lyst til å hoppe til neste kapittel. Det som derimot fenger meg er skildringene og følelsen jeg får når jeg leser boka. Jeg ser historien spille seg ut i hodet mitt og det skjer i sakte film, med et slør av sepiafarge over seg. Det er disse partiene som gir meg mest. Jeg lager eselører i bøkene mine på sider der det er setninger og avsnitt som jeg synes er interessante, vakre, fulle av følelser osv, og i denne boken har det blitt mange eselører for å si det sånn.

Et teppe av elektrisk gistrende skyer kom veltende inn fra havet. Jeg skulle ha lagt på sprang for å finne ly for det regnskyllet som nærmet seg, men den fyrens ord begynte å gjøre inntrykk. Jeg var skjelven både på hendene og i tankene. Jeg løftet blikket og så uværet strømme på som flak med svart blod mellom skyene, skygge for månen og bre et teppe av mørke over hustakene og fasadene i byen
(s. 57)

Skildringene av personene i historien er veldig bra, og karakterene står frem som veldig tydelige og unike. Spesielt liker jeg Fermín. Morsomme, ivrige, oppfinnsomme Fermín. Hvordan kan man ikke like ham?

- HillDegAllerRenesteJomfruMariaUnnfangetUtenSynd, sa Fermín på rams og med stor entusiasme.
- Og kisten? svarte stemmen der oppe, streng og tilbakeholden.
- Kisten? spurte Fermín og jeg i kor.
- Kommer dere ikke fra begravelsesbyrået? spurte nonnen med trett stemme.
Jeg spurte meg selv om dette var en kommentar til vårt utseende eller et ekte spørsmål. Fermíns ansikt strålte opp over denne skjebnesendte anledningen.
- Kisten står i bilen. Vi ville bare ta en kikk på klienten først. Et rent teknisk spørsmål.
Jeg kjente at kvalmen murret i meg.
- Jeg trodde señor Caollbató skulle komme selv, sa nonnen.
- Señor Caollbató ber så meget om unnskyldning, men han fikk inn en balsamering på korteste varsel, en meget komplisert affære. En sirkuskjempe.
(s. 245)

Jeg har aldri vært i Barcelona før, men det var unektelig et litt annet bilde jeg hadde av Barcelona. Sol, sommer og god mat er i boken byttet ut med både høst og vinter, regn og uvær og en by preget av krig. Men lysten til å besøke Barcelona har ikke blitt mindre. Nå har jeg nemlig lyst til å reise dit og kjenne igjen stedsnavn fra boka.

Det er mange kloke sitater jeg kan hente ut fra denne boken, og dette likte jeg veldig godt:

[...]kunsten å lese er i ferd med å dø en langsom død, at den er et intimt ritual, at en bok er et speil, og at vi ikke kan finne annet i den enn det vi selv tar med oss inn; når vi leser, legger vi vårt sinn og vår sjel i det[...]
(s. 476)

Jeg vil anbefale den, men ikke for historien sin skyld. Jeg anbefaler den for det gode språket, de fine skildringene og de unike karakterene.

Terningkast 5

Utgitt: 2004
Forlag: Gyldendal
Sider: 477
ISBN: 9788205313972