Hemingways båt av Fartein Horgar

"Den psykiatriske pasienten Edvard og sykepleieren Andrea, med en hemmelighetsfull bakgrunn, stikker av til Cuba. Andrea er blitt forført av Edvards historier om den karibiske øya og Ernest Hemingways tilknytning dit. Han har lovet å skaffe henne den store dikterens etterlatte båt, Pilar. Men oppholdet på Cuba blir ikke som Andrea har forventet. Hun oppdager nye og skremmende sider ved både Edvard og seg selv. Og hun får oppleve at den cubanske virkelighet, bak turistbrosjyrenes glansede bilder, er dyster og brutal, men også livsbejaende. Despotens øyne og ører er aldri langt unna. "

(kilde: bokkilden.no)

Hva passer vel bedre enn å lese om en psykiatrisk pasient og en sykepleier før man skal ut i psykiatripraksis? Det er jo riktignok en roman og ikke en fortelling fra virkeligheten, men greit var det uansett.

Boken startet med de to ekleste sidene jeg noen gang har lest, og jeg var veldig nær ved å lukke boka og levere den tilbake til biblioteket på et blunk, men jeg ga den en sjanse og det var vel greit nok, men følte ikke at jeg fikk den helt store leseopplevelsen. Jeg har/hadde et amivalent forhold til historien som blir fortalt, og i det ene øyeblikket synes jeg den er bra, mens i det neste er den rett og slett dårlig. Dette har ingenting med Fartein Horgars måte å skrive på, for den liker jeg faktisk ganske godt.

Det var artig å lese om Hemingway, den cubanske kulturen, historien og om de ulike stedene i Havana, så sånn sett fikk jeg noe ut av boken. Men ellers har jeg ingenting mer å si om den. Kanskje Fartein Horgar (forøvrig et artig navn) gjør seg bedre som oversetter?

Terningkast:

Utgitt: 2007

Forlag: Communicatio

Sider: 251

ISBN: 9788292400340