Boksøndag

Endelig søndag! Det har vært en travel start på april, og det ser ut som det kommer til å fortsette i samme tempo, men det er snart mai! Og mai betyr varme, sol og årets første soft-is!

..men foreløpig er det april, overskyet, kaldt og mye å gjøre. Derfor er søndagene hellige. Opp i 9-tiden, lese bøker (som ikke er pensum), drikke te, sitte under pleddet i sofaen, se en film, rydde litt og innhente ny energi.

I dag har jeg lest ut boken "Vekten av snøkrystaller" av Thorvald Steen, og selv om jeg har brukt laaaang tid på den, så er det en veldig bra bok. Den handler om en ung gutt i begynnelsen av tenårene som lever og ånder for drømmen om å hoppe i Holmenkollen, men får drømmen sin knust av en uhelbredelig muskelsykdom. Familieforholdet er ikke særlig bra, og han holder sykdommen skjult fra sine foreldre og faren er mer opptatt av å ta seg av kona som sliter med psykiske problemer enn av å se guttungen. Når faren omsider får vite om sykdommen vil han at sønnen skal holde det skjult for moren sin og sånn blir det også. Men gutten går lei av farens forsøk på å fremstå som en kjernefamilie uten problemer, så han setter seg på bakbeina og konfronterer faren.

Jeg leste noen bøker i påsken, men ble ikke ferdig med "Drageløperen" av Khaled Hosseini, så den ligger på bordet og venter på å bli tatt opp. Kom vel litt over halvveis i den og må innrømme at jeg var litt skeptisk til å begynne med, men den er så utrolig bra! Den er så bra at jeg får lyst til å finne frem penn og papir og skrive selv. Det hadde jeg faktisk ikke trodd. Men det er jo en hyggelig overraskelse! Boken handler om Amir som vokser opp i Kabul sammen med faren Baba og vennen Hassan og hans far Ali. Amir forteller om alt de har opplevd sammen når de var barn, og det viktige vendepunktet vinteren 1975. Amir og faren reiser etterhvert til Amerika, og der finner Amir kjærligheten og lykken, men tankene vender stadig tilbake til sviket han gjorde mot Hassan. En dag ringer Rahim Khan, farens gamle venn, og ber om at Amir kommer tilbake fordi han har noe viktig å fortelle ham, så Amir reiser tilbake og står ovenfor mange spørsmål om fortiden sin. Så langt har jeg kommet, og gleder meg til å lese videre :)

For halvannen uke siden var jeg på NSF's fagkonferanse og fikk litt spennende input. En av foreleserne var Cesilie Tanderø som har skrevet boken "Så godt å se deg!" Hun fortalte om alle menneskene hun hadde snakket med når hun var ute for å finne stoff til boken sin, om pasienter og pårørende, om hvordan man kan være tilstede for de som har det vanskelig, at man ikke alltid trenger å si så mye, så lenge man er tilstede. Pasienter og andre mennesker i krise har sagt hva de føler om det å bli sett og ivaretatt, hva de ønsker at man som venn, kollega eller pårørende kan si og gjøre. Jeg synes hun hadde et flott og engasjerende foredrag, så det er ingen tvil om at jeg kommer til å kjøpe og lese denne boken. Kanskje en idé til BA-oppgaven også?

Forrige fredag hadde vi programtime på skolen og den første beskjeden vi fikk var at Ingrid Wiggen sovnet inn på Haukeland sykehus 31. mars. Det er trist og merkelig å tenke på, for hun var jo og holdt foredrag for oss i høst (eller var det før vi begynte i praksis nå i vår..?), og nå er hun plutselig ikke lenger tilstede. Før foredraget leste jeg boken "Rosa bil" som hun har skrevet. Hun fikk diagnosen brystkreft rett etter at hun hadde fylt 30 år og boken handler om hennes tanker og følelser, og hva hun har gått igjennom. Uansett hvor morbid det kanskje høres ut, så liker jeg veldig godt å lese slike bøker - om folk som er syke og hvordan de og/eller deres pårørende opplever en slik situasjon. Det er gull verdt for en kommende sykepleier å ta med seg slike historier, mener jeg. Jeg leser, tørker tårer og snufser, men klarer ikke å legge bøkene fra meg. Slik var det også med Ingrid Wiggens bok.

Jeg er glad for at jeg har arvet leselysten til mamma og mormor. Tenk på alt man går glipp av når man ikke leser! Kanskje er ikke alle bøker like gode, men når man kommer over en god bok - eller en uvanlig god bok - så sitter man igjen med så mye! Det har ingen betyning om det er de gamle klassikerne, de tunge fagbøkene eller de spesielle samtidsromanene, så lenge du liker den!