Din, alltid av Gøhril Gabrielsen

"Hva hjelper det at samfunnet frikjenner deg, hvis moren din sier du er skyldig? En tolvårig jente griper inn i foreldrenes sjalusidrama med fatale følger. Senere i livet, i et forsøk på å bøte på det vonde hun har forvoldt, velger hun bort kjærligheten for å ta seg av mora. Etter mange år finner hun ut at hun ikke er så skyldig som hun har trodd. Og hun bestemmer seg for at hun vil ha alt det tapte tilbake"

Adlibris.no

[...] flaggermusa var fløyet, den hadde funnet veien ut. Likevel hang en uro igjen i rommet, en lydløs støy så gjennomtrengende at jeg måtte holde meg for ørene. Jeg forstod det straks, selv om jeg bare var tolv år; flaggermusa hadde skreket så intenst at trommehinnene skalv av de høyfrekvente lydbølgene. Og kanskje er det nettopp dette som sitter igjen som en rystelse; den ikke hørbare redselen, den som knapt kan fanges opp, at den fantes som et stille skrik, i meg også.

s. 8

Hovedpersonen er ei jente på 12 år, og nylig har hun blitt storesøster til en liten gutt. Gutten skriker og skriker og skriker, og det tærer på både liten og stor i familien. Mor og far har ikke lenger like mye tid og omsorg (det var heller ikke så omfattende før broren ble født) for sin datter, og ikke til å pleie sitt eget forhold. Men en dag finner mor ut at jenta skal få litt opplæring i hvordan man skifter bleier, bader, kler på og ikke minst mater den lille guttebabyen. På den måten kan hun selv legge seg og sove på rommet mens ansvaret faller på den 12 år gamle jenta. Hun knytter seg sterkt til broren og kjenner en varme i kroppen som hun aldri har kjent maken til. Og så er det sommerferie. De reiser 200 mil hjemmefra for å bo på en hytte som farens arbeidsplass disponerer. Selv om gutten skriker mye fremdeles, er det noe med den varme sommeren, fraværet av hverdagsmas og det at de fire familiemedlemmene får være nære, sammen som gjør at humøret hos alle letter. Inntil det dukker opp et par i nabohytta og mor og far atter en gang ryker i tottene på hverandre. Og det er når jenta bestemmer seg for å forhåpentligvis skape litt fred at det fatale skjer.

Videre følger vi denne jenta gjennom hennes liv som student i en by langt fra familie, hvor hun knytter seg til en mann, men som hun ikke kan gi det han ønsker. Vi følger henne også inn i 40-årene hvor hun har viet seg til å ta vare på sin mor over en årrekke. Og det er i denne perioden at sannheten om hva som skjedde på hytta kommer frem. Og det livet jenta har levd, med den skyldfølelsen som alltid har vært en stor og nærværende del av henne, kunne kanskje vært så veldig annerledes?

Dette er en roman som til tross for en ganske lavmælt tone (men den passer veldig godt til historien!) inneholder en sterk historie og jeg som leser sitter med en gangende uro i mellomgulvet i løpet av den første delen. Jeg vet at noe skal skje, men akkurat hva er uklart. Det er flere hentydninger og dermed flere alternativer. Deretter blir jeg sittende med like mange spørsmål som hovedpersonen og jeg kan kjenne det teppet som legger seg over hennes liv og hindrer henne fra å leve det livet hun i ettertid savner. Karakteren hennes er sterk og utviklingen fra et lite barn, via ung voksen og til hun er midt i livet er troverdig.

Den delen som gjør sterkest inntrykk er definitivt den første delen som omhandler barndommen og den aktuelle hendelsen. Forfatteren er så flink til å belyse sårbarheten til jenta og de ofte triste samhandlingene innad i familien, hva de gjør med den lille jenta og hvordan hun tolker dem. Gøhril Gabrielsen skaper gode stemningsbilder og det faktum at historien fortelles uten særlig mange bihistorier og -personer, eller henvisninger til faktiske stedsnavn gjør at den blir intens og altoppslukende. Hun gir oss et bilde av to definerte roller; den som er et offer og den som sitter med en slags makt. Men er rollene påtatt selv eller tildelt av andre?

Jeg er veldig glad i riktig gode sitater, og når jeg sitter og leser en bok lager jeg alltid eselører på sider der det er noe jeg bare må skrive ned for senere. Og denne boken er full av setninger og avsnitt som jeg vil ta vare på, men her er to utdrag som forteller noe om den lille jenta og hennes relasjoner til mor, far og den lille babyen:

Inntil den dagen broren min blir født, er jeg et enslig barn av mor og far, i alle betydninger av ordet. Jeg er alene om deres oppmerksomhet, men det er de to det handler om, bestandig. Mor kretser rundt far, far kretser rundt mor, mens jeg svirrer i ytterkanten av dem begge.

s. 13

Jeg legger en hånd over magen hans, kjenner hjertet slå, brystet heve og senke seg. Han har allerede sin egen rytme, sin egen kraft, helt uavhengig av mor og far og meg.

s. 18

Jeg klarte ikke å legge fra meg boken, så den ble nærmest slukt på et par timer i sofakroken i løpet av en kveld. Absolutt en bok som folk bør få med deg! Og jeg skal ta meg en kikk på Gabrielsens tidligere forfatterskap for å se om det er noe av interesse.

Og helt til slutt; jeg synes det er et stort pluss at boka ikke har et smussomslag, men at heller tekst og bilde er trykket direkte på boka (har det et navn?)! Jeg kaster alle smussomslag når jeg har lest en bok, og da er det altfor ofte bare en trist, svart bakgrunn med kun forfatternavn og tittel i ryggen. Tommel opp for ny variant som jeg knapt kan huske å ha vært borti før.

Vurdering: &&&&&&
Utgitt: 2015
Forlag: Aschehoug
Sider: 203
ISBN: 9788203359033

Fra: Leseeksemplar fra forlaget

Utdrag: Her
Andre bloggere om denne boken: Tine, Ellikken, Solgunn