"Marian Caldwell er en 36 år gammel
tv-produsent som nærmest lever et drømmeliv i New York. Hun har en
strålende karriere, lekker leilighet og trofast kjæreste. Men en kveld
banker det på døren, og utenfor står en ung jente med redde øyne, svarte
boots og en diger ryggsekk. «Jeg tror du er moren min,» sier hun."
Dette er historien om den suksessrike Marian som bor i New York og bare venter på at kjæresten skal ta til vettet og fri til henne. Det er det eneste som mangler i livet hennes. Men så dukker plutselig 18 årige Kirby opp på døren og forkynner at hun antageligvis er datteren hennes. Deretter nøstes historien om den unge Marian og sommerkjæresten Conrad opp og vi får høre om det vanskelige valget Marian tok den sommeren når hun oppdaget at hun var gravid og ikke fortalte det til hverken kjæresten, faren eller venninnen. Det var kun moren som visste om det, og det ha vært holdt skjult helt inntil denne dagen. Men Kirby har lenge visst at hun var adoptert og følt seg litt utenfor familien sin og hadde et sterkt ønske om å finne sine biologiske foreldre. Men hvordan danner man en relasjon med sin biologiske mor som bor mange timer unna og som lever et totalt forskjellig liv fra ens egen familie? Og hvordan unngår man å såre de "nye" foreldrene sine?
Dette er en historie og et persongalleri som definitivt er troverdig, og Emily Giffin skiller seg litt ut i chick-lit sjangeren (synes jeg) og skriver mye mer jordnært enn f.eks. Marian Keyes. Det er mye sårhet å spore, både hos Marian og hos Kirby, og også de andre hovedpersonene etterhvert som vi blir kjent med dem, og jeg skal ærlig innrømme at jeg felte noen tårer underveis.
Men dette er slett ingen trist bok, snarere tvert i mot. Det å få muligheten til å bli kjent med sitt opphav er en gyllen sjanse, og det blir mange komiske øyeblikk når to ulike verdener møtes på denne måten. Vi får høre to parallelle historier; fortid og nåtid, og de fortelles fra Kirbys og Marians side i annethvert kapittel. Det er definitivt en inndeling jeg liker, for da får man høre to sider av samme sak.
Desvere synes jeg nok at denne romanen er hakket dårligere enn de andre jeg har lest av forfatteren, antageligvis fordi jeg føler det gikk litt for lang tid før man kom til vendepunktet og slutten ble litt for brå, enkel og forutsigbar. Men det det sagt, så vil jeg gjerne lese mer av henne dersom hun skal gi ut flere bøker med tiden
Dette er en historie og et persongalleri som definitivt er troverdig, og Emily Giffin skiller seg litt ut i chick-lit sjangeren (synes jeg) og skriver mye mer jordnært enn f.eks. Marian Keyes. Det er mye sårhet å spore, både hos Marian og hos Kirby, og også de andre hovedpersonene etterhvert som vi blir kjent med dem, og jeg skal ærlig innrømme at jeg felte noen tårer underveis.
Men dette er slett ingen trist bok, snarere tvert i mot. Det å få muligheten til å bli kjent med sitt opphav er en gyllen sjanse, og det blir mange komiske øyeblikk når to ulike verdener møtes på denne måten. Vi får høre to parallelle historier; fortid og nåtid, og de fortelles fra Kirbys og Marians side i annethvert kapittel. Det er definitivt en inndeling jeg liker, for da får man høre to sider av samme sak.
Desvere synes jeg nok at denne romanen er hakket dårligere enn de andre jeg har lest av forfatteren, antageligvis fordi jeg føler det gikk litt for lang tid før man kom til vendepunktet og slutten ble litt for brå, enkel og forutsigbar. Men det det sagt, så vil jeg gjerne lese mer av henne dersom hun skal gi ut flere bøker med tiden
Terningkast 4
Utgitt: 2013Forlag: Cappelen Damm
Sider: 217
ISBN: 9788202409081
Anmeldelser av Giffins andre bøker:
Til odel og eie
Baby eller ikke
I gode og onde dager
En hjertesak
1 kommentar:
Det hørtes ut som en fin bok. Jeg er helt ukjent med forfatteren, men tenker jeg kunne ha valgt meg ut den du synes er best av disse :-) (Kanskje I gode og onde dager?) Ønsker deg en fin helg!
Legg inn en kommentar