Det synger i gresset av Doris Lessing

"Dette er historien om en hvit kvinne som fra et sorgløst, tomt byliv havner i et håpløst ekteskap med en farmer, en av de "fattige hvite" i det som nå er Zimbabwe. Hun går langsomt til grunne, og etterhvert hater hun livet på farmen og menneskene som omgir henne. Desillusjonert involverer hun seg med en av de fargede arbeiderne på farmen, og maktkampen som utspiller seg dem imellom, illustrerer de sterke motsetningene som har preget sørlige Afrika."

Bokelskere.no

Romanen begynner så bra:

Folk som så notisen med den sensasjonelle overskiften, kjente kanskje en snev av forbitrelse blandet med tilfredshet, som om noe hadde gått i oppfyllelse, som om noe de lenge hadde ventet på, endelig hadde inntuffet. Når innfødte stjeler, myrder eller voldtar, får de hvite gjerne den følelsen.

s. 7

Og ut ifra plottet (en sterk, selvstendig hvit kvinne forelsker seg i en hvit, fattig farmer som lever fra hånd til munn og flytter inn på farmen hans hvor hun må omgås svarte arbeidere og leve et liv langt fra sin fortid) kunne dette blitt en riktig god bok. Men - og nå føles det litt som å banne i kirka, for dette er jo en klassiker skrevet av en vinner av Nobelprisen i litteratur - jeg får liksom aldri den gode feelingen jeg håpet på. For meg ble det litt mye gjentagende mas med denne hvite kvinnen og hennes langsomme vei mot avgrunnen.

Jeg kan godt tenke meg at den er nokså realistisk med tanke på hvordan svarte og hvite omgikk hverandre, og hvordan fattigdom kan tære på et ekteskap og et skjørt sinn over lengre tid. Men i det store og det hele synes jeg historien kvernet rundt de samme temaene hele veien; den hvite farmeren som aldri lykkes med sine avlinger og som dermd stadig prøver seg på noe nytt selv om han er dømt til å mislykkes fra første stund, den hvite kvinnen som aldri kommer overens med de svarte tjenerguttene som skal styre og stelle for henne i huset og den evige gnissingen mellom de to gifte. Det er aldri knapt et kjærtegn å lese om mellom de to.

Når det gjelder språket, så synes jeg det fungerer godt som stemningsskaper og det er veldig beskrivende for tiden hvor historien er hentet fra. Og et lite pluss for at vi også innimellom får et innblikk i mannens tanker og følelser istedenfor å kun få én side av saken.

Desverre fikk jeg bekreftet mine fordommer mot klassikere med denne romanen, men som med alt annet så er jo ingen bok innen en gitt sjanger (og klassikere er jo ikke en klart definert sjanger i så måte) helt lik. Dog blir det nok ikke plukket opp en ny klassiker med det aller første.

Terningkast 3

Utgitt: 2007
Forlag: Gyldendal
Sider: 217
ISBN: 9788205382381