20.03.2012

Villa Serena av Domenica de Rosa



"Emily Robertson har tre barn og mann, villa i Toscana og jobb i ei stor engelsk avis. Da ektemannen plutselig dumper henne blir hun nødt til å stå på egne bein. Hun har lite penger, kan bare litt italiensk, og barna har sine egne problemer. Lokalbefolkningen hjelper etter hvert til, og Emily trekkes inn i byens gåtefulle historie. Livet blir etter hvert mer spennende og opphetet enn Emily kunne ha tenkt seg."


 Noen ganger (eller ganske ofte) trenger man litt lettlest og underholdende lektyre, f.eks. når man er på ferie. Og denne romanen oppfyller nettopp disse kravene.

Emily Robertson ser bort på sin eldste datter. Hun står på en gyllen solflekk på terassegulvet, og bak henne brer den sølvskimrende olivenlunden seg ut blant blekgule åser som mørkner til oker i det de møter himmelen. Furutrærne er nærmest hypnotisk mørke, og når det skumrer om kveldene, blekner det terrakottafargede huset og blir svakt rosa. Det er nådeløst vakkert alt sammen[...].

s. 10

Emily Robertson flytter til Toscana med mann og tre barn, men blir snart dumpet av ektemannen - via sms! Skal de flytte tilbake til England eller skal de fortsette sine liv i Italia? Emily må i så fall få seg en godt betalt jobb og hun innser at de må integreres mer i lokalsamfunnet for å få med glede av hverdagen. Som sagt så gjort. Emily begynner å jobbe som lærer i engelsk, mens barna hennes finner se italienske kjærester og venner, og de deltar i lokale feiringer. I tillegg begynner italieneren Rafaello å grave etter forhistoriske levninger på hennes eiendom og et gryende vennskap er på gang. Samtidig mimrer hun tilbake til studietiden hvor hun var sammen med Michael og for første gang ble introdusert for det italienske, og tilfeldigheter vil ha det til at deres veier krysses igjen.

Dette er en søt historie som ikke blir for sukkersøt. Den inneholder elementer av humor og alvor, og en god dose hverdagsrealisme. Det er veldig koselig å lese om livet i den italienske landsbyen og du kan tro det skjuler seg skjeletter i både det ene og det andre klesskapet - til leserens store glede.

    "Hvorfor er Don Angelo så imot utgravningen?"
    Monica trekker på skuldrene. "Overtro. Transynt, katolsk overtro. Er det noe mer du lurer på?"
    "Og Olimpia, min ... æh ... collaboratrice domestica ... Det virker som om hun bærer nag til Rafaello. Signor Murello."
    Det er Antonella som svarer, med mild stemme: "Vel, det er mange i landsbyen som ikke liker Signor Murello."
    "Hvorfor det?"
    "De tror han drepte kona si," sier Monica.

s. 163

Språket er veldig enkelt og nokså ordinært, men ikke kjedelig. Lettlest er den også, og med inndelingen i 4 hoveddeler (Sommer, høst, vinter og vår), som igjen er oppdelt i mindre kapitler, så er det mange muligheter for å stoppe opp litt innimellom, men det er også morsomt å bla over fra side til side og finne ut av hvordan den britiske familien klarer seg på den italienske landsbygda.

Det er absolutt en god bok, og selv om den ikke rekker helt opp til 5'ern på terningen, så er det ihvertfall en veldig sterk 4'er den får av meg.

Terningkast 4
Utgitt: 2011
Forlag: Juritzen
Sider: 396
ISBN: 9788282051026

1 kommentar:

Elin sa...

Leste boka på engelsk, og syntes språket var fint. Ikke vanskelig, men fint. :)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...