Ingen er alene av Mattis Øybø

"Et hundretalls mennesker samler seg på gresset i Frognerparken. De er alle kledd i hvitt og er medlemmer av Menneskesønnen, en religiøs sekt. De har kommet for å vente på verdens undergang. Blant dem sitter Nicholas, sønn av den store filmregissøren Josef Berg. Et halvt år senere sitter Nicholas Berg på kontoret til psykologen Harald Stange, og forsøker å gjøre rede for hva som hendte. Hva var det som fikk ham til å tro på at verden skulle gå under? Og hvilken rolle har hans berømte far spilt i hans liv?"

Capris.no 

 Denne korte omtalen vekket min interesse for et par år siden, men det tok meg tid både å gå til innkjøp av den, og å endelig få lest den. Desverre sitter jeg ikke igjen med den helt store leseropplevelsen. Kanskje fordi jeg har lest noen sider her og noen sider der slik at jeg har gått glipp av en slags helhet.

Harald Stange skal hjelpe Nicholas Berg, tidligere medlem av sekten Menneskesønnen, å bearbeide sin fortid og sitt forhold til den nå forsvunnede faren. Harald selv kjenner noe til den kjente regissøren, men i sitt møte med hans sønn utvikler han en stadig større interesse for ham og hans liv. Han leser bøker og ser alle filmene han har laget, og hans kone Helene må minne ham på at det er bare film, det er bare jobb. Leseren følger Harald som blir dratt stadig mer inn i dragsuget hvor han plukker fra hverandre detaljer i Nicholas sine beretninger.

Samtidig foregår det noe på hjemmebane hos herr og fru Stange. De har vært gift noen år og har lenge vært klare for å starte en familie sammen, men barnet lar vente på seg. Til deres begges undertrykte sorg. Dette gnager på dem begge, men ingen av dem ser ut til å gå videre til neste skritt. Istedenfor skaper det et skille, en uoverkommelig grøft mellom de to.

Forfatteren skifter mellom fjern fortid, nær fortid, samtid og fremtid. Allikevel er det ikke vanskelig å følge med i svingene for skillene er ganske klare, og de ulike tidsperspektivene er med på å underbygge den komplekse historien til Nicholas og hans far Josef Berg. 

Film står sentralt i denne historien og Øybø er veldig flink til å forklare hva som skjer på filmene som psykologen Harald Stange ser på. Leseren kan formelig se for seg hva som skjer på lerretet, ned til den minste detalj både når det gjelder lyd og bilde.  Jeg liker språket. Det rommer så mye selv om det er enkelt i sin oppbygning. Det som derimot er litt kjedelig er det stadige gjentagelsene av ting. Sikkert et virkemiddel, men jeg synes det blir litt mislykket og nesten litt masete. 

Dette er en roman om religiøsitet/tro, om kunst og psykologi, og menneskers relasjoner til hverandre, på godt og vondt.

Terningkast 4

Utgitt: 2007
Forlag: Oktober
Sider: 412
ISBN: 9788249503841