Bjørnen gikk over fjellet av Alice Munro

Fiona og Grant kommer fra to forskjellige familier, og når Fiona frir til Grant er det vanskelig for ham (og alle andre) å tro at hun virkelig elsker ham og vil trilbringe resten av sitt liv sammen med ham. Men de blir voksne og eldes sammen, og Grant har sine svin på skogen, men det er ikke tvil om at han elsker sin kone. Derfor er det ekstra vanskelig å innse at hun begynner å bli stadig mer glemsk, men han tar kontakt med lege og får henne inn på et sykehjem for demente. Han får beskjed om at han ikke kan komme og treffe henne før det har gått 30 dager, slik at de slipper opprivende scener hvor den syke stadig blir minnet på et som en gang var. Når Grant så dukker opp på sykehjemmet etter de 30 dagene får han slett ikke et slikt møte med Fiona som han hadde håpet på.

Han fant ikke ut av det. Kanskje hun bare drev ap med ham, det ville vært likt henne. Hun hadde avslørt seg litt mot slutten av samtalen, da hun snakket til ham som om hun trodde han var en ny beboer på hjemmet.
Hvis det var det hun lekte. Hvis det var en lek.
Men ville hun ikke løpt etter ham, leende, i så fall?

s. 288

Det gikk ikke lang tid før jeg hadde på følelsen av at denne historien hadde jeg vært borti før, og innen 5 sider var jeg overbevist og måtte Google tittelen på novellen. Jeg hadde rett. Jeg har nemlig sett filmen Away from her (trailer), som er basert på nettopp denne novellen. Og hvis du ikke har sett filmen så vil jeg virkelig, virkelig anbefale den også - i tillegg til novellen, naturligvis - for historien er så nydelig og sår. En historie om sann kjærlighet til tross for mange utfordringer.

For flere tips om demens i litteraturen anbefaler jeg Bergen Offentlige Biblioteks nettside om temaet, og romanen Alltid Alice av Lisa Genova


Novelle: 26/52
Hentet fra: Novellesamlingen Uvennskap, vennskap, forelskelse, forlovelse, ekteskap av Alice Munro
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her