En kvinne er på stranden sammen med sin lille sønn som ikke er større enn at han stabber rundt med bleie og sikler softis nedover kinnene og over alle klærne sine. Hun er svært opptatt av å ta vare på sin lille skatt og ser rundt seg på alle kvinnene som er i samme posisjon som henne, som all ligger på ank og følger med på sine håpefulle. I vannkanten myldrer det av små barn og i enkelte øyeblikk er det ikke lett å skille den ene fra den andre, men kvinnen klarer alltid, med en tidvis høyrer puls, å finne igjen sønnen som en nål i en høystakk. Helt til hun lar seg friste av varmen og lukker øynene et lite øyeblikk.
Leseren kjenner på den samme redselen som kvinnen. Hvor er den lille gutten? Pulsen øker. Hjertet banker. Forfatteren har virkelig klart å skrive på en slik måte som gjør at det er lett å kjenne seg igjen, og føle med kvinnen. Alle har vi vært borti lignende situasjoner hvor vi et kort øyeblikk har mistet noen ut av syne og kjent en slags klump i magen.
Definitivt en novelle som fortjener å bli lest, og som gjør meg interessert i hva jeg har i vente i de kommende novellene i samlingen.
Novelle: 9/52
Hentet fra: Novellesamlingen Fotografiet av Annettte Mattsson
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her
1 kommentar:
Dette var eit nytt forfattarnamn for meg - takk for tips!
Legg inn en kommentar