52 noveller: Huntonitt av Sindre Ekrheim

Kort fortalt dreier denne novellen seg om en dysfunksjonell familie der sønnen gjør mange slags små opprør for å rive seg løs fra faren, samtidig som han innerst inne søker sin fars aksept. Moren er knapt tilstedeværende og faren er opptatt med sitt.

Eg står i stovedøra, seier: - Eg fika til grannejenta i dag, ho Maren. Far verkar ikkje særleg imponert, han hissar seg heller ikkje opp. Far registrerar kva eg seier, ristar svakt på hovudet, gløser i avisa.

s. 25

Det er vanskelig å vite om det gutten mot slutten av novella (seinere enn i utdraget ovenfor) forteller at han har gjort mot nabojenta er sant, eller om det bare er oppspinn for å få sin fars oppmerksomhet. Uansett er det tragisk, og leseren kan kjenne på guttens raseri og desperasjon. Mens det naturlig nok er vanskelig å finne ut av hva faren egentlig tenker og føler om sønnen sin og hans mange påfunn. Jeg fikk en ekkel følelse av å lese denne novellen. Den er både uhyggelig og trist fordi den minner oss på hvor viktig det er å gi hverandre en bekreftelse, og på hvor galt det kan gå hvis man ikke blir verdsatt av de man står nærmest. Selv om man vokser opp og har behov for å løsrive seg fra sine foreldre, har man allikevel et behov for å bli sett. Så om jeg ikke nødvendigvis likte historien så godt, så likte jeg moralen.


Novelle: 2/52
Hentet fra: Novellesamlingen Løsrivelse av div. forfattere
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her

Flere noveller finner du her