17.10.2010

Litt for kresen?

Jeg spør etter boktips med jevne mellomrom, og jeg får masse flotte tips, men jeg må også innrømme at jeg avslår en god del av de. Hvorfor? Ofte fordi de er innen en spesiell sjanger, f.eks. fantasy eller bøker med andre overnaturlige elementer, historiske romaner og gjerne krim og klassikere - desverre.

Jeg leser mer krim nå enn for 3-4 år siden, men det er ikke noe mer enn 2-3 bøker i året, og det er veldig lett for meg å tenke at "Nei, det er ikke noe for meg." Kanskje fordi jeg ikke har truffet på den krimforfatteren som passer meg? Kim Småge har jeg jo veldig sansen for, men jeg har lest det meste av henne.

Hva gjelder fantasy o.l. så har jeg jo lest Hobbiten og jeg har lest Harry Potter, men du får meg ikke til å lese Stephenie Meyer og andre vampyr-romaner. Akkurat den sperren er ganske sterk.

Klassikere har jeg et litt anstrengt forhold til fordi jeg føler at man burde lese litt klassikere for å ha en "ren samvittighet" i bokverden, men denne forestillingen (som ikke nødvendigvis er særlig reell!) er heller med på å støte den typen litteratur fra meg. Jeg har jo lest og likt noen klassikere, men jeg foretrekker samtidslitteratur. Det er ingen tvil om det. Klassikerne i hylla får stå ganske uberørt, men jeg har et par stykker jeg oppriktig ønsker å lese; f.eks. Don Quijote.

Jeg tenker at jeg kanskje er litt for kresen innimellom, men på den annen side; hvorfor lese noe man egentlig ikke ønsker å lese når det finnes så utrolig mange andre romaner å lese? Antageligvis går jeg glipp av bøker jeg kanskje hadde kommet til å elske mer enn noe jeg har lest før, men det får jeg heller ta på egen kappe.

Noen som er enig/uenig i dette?

8 kommentarer:

Vibeke sa...

Jeg leser egentlig det meste, og det er ikke mye jeg har lagt ifra meg, pågrunn av at det er ikke noe før meg. Det eneste er nok grøssere og Science Ficton, det skal det mye til for å få meg til å lese. Fantasy elsker jeg, og spesielt Harry Potter, Lord of The Rings og vampyr litteratur. Jeg elsker omtrent alt som har med vampyrer og gjøre og leser det meste. Men grensa går ved Twilight, jeg har lest dem beklageligvis, for makan til bortkasta tid. Ikke bare er de dårlig skrevet, de mangler helt et plott og karakterene er utrolig overfladiske. For ikke å snakke om at Stephenie Meyer gjør sitt beste for å ødelegge mytologien rundt vampyrer helt.

Syns ikke du er litt for kresen, ingen bøker er for alle og du har helt rett, hvorfor lese noe man egentlig ikke vil lese, når det finnes så mye annet å lese? :)

Lena sa...

Vi har nok ganske lik smak når det gjelder bøker. Jeg leser også helst samtidslitteratur, og styrer unna fantasty og den slags. Men jeg leste faktisk Twilight-bøkene. Det var fordi samtlige av elevene mine hadde disse bøkene på pulten, og jeg synes det er greit å vite litt om litteraturen de leser. Jeg likte best første boka, og synes resten av de var helt ok. Men det var ikke det helt store for meg.

Ok, jeg er også en av de som elsket (og fortsatt elsker) Isfolket. Jeg leste en god del grøssere og den slags da jeg var yngre, men de siste årene har jeg foretrukket mer moderne litteratur - og leser en del klassikere - fordi jeg synes jeg burde. Og de skuffer sjelden. Jeg har også en plan om å lese mer krim, fordi jeg er ganske blank på det området.

Jeg liker å kjenne til det meste av litteraturen, og ergrer meg grønn når folk (endelig, for en gangs skyld) vil snakke om bøker, og så er det noe jeg ikke har lest. Men ellers får jeg mest utbytte og glede av samtidslitteratur.

Julie sa...

Synes vel ikke du er "for" kresen. Det er ikke noe poeng i at du leser bøker du ikke vil lese. Men på den annen side kan man jo gå glipp av fine bokopplevelser om man aktivt ignorerer hele sjangre fordi man har hatt noen dårlige opplevelser med dem.

Jeg leser litt av hvert. Er ikke begeistret for vampyrer, ble litt irritert av den første og eneste boka jeg har lest i House of Night-serien, er helt lei av Twilight uten å i det hele tatt ha løftet på en av bøkene, eller sett en film. Leste de to første bøkene om Sookie Stackhouse, men føler ingen trang til å måtte fortsette. Det samme gjelder Knausgård, jeg har ikke det helt store behovet for å lese om kampen hans, selv om jeg forstår hvorfor det har blitt et fenomen. Krim og spenning må jeg nesten utelukkende høre på lydbok, siden det ikke er helt min greie og lettere å la surre og gå i bakgrunnen i få gangene jeg har kommet meg gjennom det. Jeg føler meg slett ikke presset til å lese noe jeg ikke har interesse av. ;)

Terskelen er ofte høy for å plukke opp klassikere fra hylla, men jeg har fått motet opp etter at jeg tok et litteraturemne om vestens litteratur fra antikken til 1700. De er sjelden så tunge og håpløse som jeg forestilte meg, og jo mer av klassikerne jeg leser, jo mer føler jeg at jeg forstår av nyere litteratur. Men som sagt: Terskelen er høy for å komme i gang.

Synes som sagt ikke at man er "for kresen" om man velger å ikke lese bøker. Meeeen det er jo alltids, som du nevner i slutten av innlegget, en risiko for at det kan skjule seg en god leseopplevelse i den haugen man overser. :)

Karin sa...

Hvorfor lese hvis det ikke er "gøy"? Vi er alle ulike - heldigvis.

Tidligere var jeg mye mer kresen, leste ikke science fiction, fantasy eller tegneserier. Men så møtte jeg samboeren min for nesten tre år siden og etter det har jeg endret litt smak. Jeg ble rett og slett nysgjerrig på mange av hans bøker så derfor har jeg begynt å lese mer fantasy. Så de siste årene har jeg blitt mye mindre kategorisk når jeg sier at jeg ikke leser det og det. Jeg leser egentlig alt.

Det viktigste mener jeg nå er at man får en fin leseropplevelse, uansett:-)

Kasiopeiia sa...

Haha, jeg kjenner meg veldig godt igjen! Spør jeg noen om forslag, kommer folk som regel på (minst!) en bok jeg MÅ! lese. De roser boken opp i sky, og jeg noter meg tittelen for å huske at den boken skal jeg i alle fall ikke lese. Jeg takler bare ikke å lese de. (Til tross for dette er jo jeg en blant mange som er på Knausgårdkjøret, så jeg leser ikke kun nedstøvede, ukjente "skatter"). Så hvorfor spør jeg? Jeg vet ikke - men siden bøker nok er min største interesse er kanskje det den enkleste måten å snakke med hvem som helst om det? =p

motionocean sa...

æ læs vel egentlig alt som verke interessant :p
d va ei stund d gikk bære i fantasy, men nu læs æ litt a kvært!
æ e kje så keen på å læse bøker som e sjukt masse i media, heller sånne som æ på en måte "oppdage sjøl", haha :p

Lo sa...

Jeg synes ikke man skal lese bøker man ikke har lyst til å lese, det er bare bortkastet. Det tok meg mange år å innse at det er helt greit å avslutte en bok før den er ferdiglest hvis man ikke liker den - folk dør ikke av det! Når det finnes så mye bra litteratur burde man ikke kaste bort tiden på å lese tull.

Jeg leser det meste, men jeg leser ikke science fiction, seriebøker og mye fantasy. Jeg kan nok være skeptisk til en del bøker, men heldigvis (kan en si!) er jeg med i en lesesirkel hvor vi hver vår gang velger bok. Flere ganger har jeg måttet lese bøker jeg ikke selv ville valgt, og blitt positivt overrasket. Av og til tror jeg det er fint å ta noen sjanser, og prøve seg på litteratur man vanligvis ikke ville lest. Det er ikke farlig :)

Anaruh sa...

Jeg har fått en trang til å lese klassisk litteratur litt av den samvittighetsgrunnen du nevner. Greit å kunne snakke bok med noen, liksom, og da er det større sjanse for at noen har lest en klassiker enn bare en tilfeldig bok i samtidslitteraturen.

Når det er sagt, må jeg si at mange klassikere begynner svært trått, for så å bli altoppslukende. Det er jo en grunn til at de har fått sin status også. En del bøker har jeg nærmest slitt meg gjennom, og det er først år og dag senere at jeg skjønner hvor mye jeg faktisk likte akkurat den boken. Så ja, det er verd å prøve seg litt på klassikerne altså. Og så mye som du leser, Stine, så rekker du jo å utforske litt nye sjangere/litteraturtyper innimellom. Hvis du har lyst ;)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...