16.07.2010

Señior Peregrino av Cecilia Samartin



"Jamilet er usedvanlig vakker, men under klærne skjuler hun et grotesk fødselsmerke. Med håp om å bli som alle andre flykter hun fra Mexico til USA. Hun får som jobb å ta seg av gamle Señor Peregrino, og når han forteller om sin pilegrimsvandring til Santiago de Compostella, forandres alt."
(bokkilden.no)


Det er noe ved pilegrimsvandringen til Santiago de Compostela som alltid har fasinert meg, og etter å ha lest denne boken har jeg ikke mindre lyst til å legge ut på en slik tur. Bare pakke en ryggsekk og legge igjen alt  fra den moderne verden hjemme (bortsett fra kamera, det MÅ være med på en slik opplevelse), ta beina fatt og nyte turen for det slit og den glede den gir. Men nok om det!

I denne boken møter vi Jamilet som etter morens død flykter over grensen fra Mexico til Amerika for å starte et nytt liv der ingen kjenner til hennes fødselsmerke som dekker hele ryggen og nedover beina mot knærne, og forhåpentligvis få tjent nok penger til å fjerne det hos en lege. I hjemlandet ble merket sett på som djevelens verk, og dette har farget personligheten til Jamilet. Hun er vakker, men veldig forsiktig, innadvendt og sjenert. Når hun så får seg en jobb der hun skal stelle for Señior Peregrino begynner ting etterhvert å løsne litt for Jamilet, og etterhvert forteller den gamle mannen historien om sin pilegrimsvandring til Santiago de Compostela, og de to får svært god kontakt. Men Jamilet kan ikke la være å lure på om historien er sann, eller om den er oppdiktet.

Språket er veldig enkelt, på lik linje med det som finnes i Drømmehjerte av samme forfatter. Ikke preget av spesielt store ord, men det har ikke så mye å si for opplevelsen av boka fordi stemningen er såpass godt beskrevet. Allikevel synes jeg at karakterene er for svake. Selv om Jamilet og tanten er ganske tydelige, så er ikke (nåtidens) Señior Peregrino så tydelig og sterk som jeg kunne ønske. Og Eddie, Jamilets flamme, er nesten bare som en bisetning å regne i løpet av boka til tross for at han er jevnlig tilstede i ordene. Han er bare ikke karakteristisk nok til å gjøre noe videre inntrykk på meg som leser.

Drømmehjerte ble en innertier hos meg, mens Señior Peregrino ble en liten skuffelse, desverre. Det var ikke samme driven over historien, og det ble litt for enkelt. Men hun har skrevet nok en bok; Salvadoreña, og jeg blir nok nødt til å få med meg den også etterhvert.

Terningkast 4
Utgitt: 2006
Forlag: Juritzen
Sider: 367
ISBN: 9788299734639

6 kommentarer:

Groskro sa...

Så synd det ikke var den store leseopplevelsen. Jeg skal begynne å lese den i helgen, er spent på den må jeg si :-) Men jeg har ikke lest Drømmehjerte - ikke enda i hvertfall :-)

Bokelskerinnen sa...

Jeg har tagget deg på bloggen min :)

Stine sa...

Jeg leste denne boken før "Drømmehjerte" og "Salvadorena", og gjorde nok rett i det. Selvom jeg likte denne boken nokså godt, var de to andre et par hakk bedre. Det beste med "Senor Peregrino" er nettopp historien om Senor Peregrino. Handlingen rundt var ellers litt kjedelig :) Men er glad jeg også har lest den, liker forfatterskapet til Samartin :)

kristin sa...

Hei! Vi inviterer til bokbloggertreff i august, hyggelig hvis du ville være med! http://bokmerker.org/?p=6944 (Facebookevent her: http://www.facebook.com/#!/event.php?eid=102118659841381&ref=ts)

Oda sa...

Jeg var også litt skuffet da jeg leste denne boka, og har derfor holdt meg unna de andre bøkene av samme forfatter. Men dersom de er bedre så bør de kanskje testes ut. =)

Anette sa...

Helt enig med deg, "Drømmehjerte" er og blir best. Så flott blogg du har, ser at vi har lest mange av de samme bøkene :) Hilsen Anette :)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...