20.06.2010

De gales hus av Karin Fossum


 
"Hajna blir en marsdag i 1978 båret over terskelen til lukket avdeling på Varden. Hun har 160 sting i kroppen etter å ha løpt inn i et vindu. Hun er bare 24 år, men alt hun vil er å dø."

(bokkilden.no)

Historien om Hajna fortelles fra hennes eget perspektiv, og det gjør det litt vanskelig å vite hva som er reelt og hva som er et produkt av hennes psyke. Jeg får liksom ikke helt tak på hovedpersonen, om hun er så syk som helsevesenet mener hun er, eller om hun er så oppegående og frisk som hun selv ofte gir uttrykk for.

Ellers er boken full av gode karakterer. F.eks. Korian som varter opp alle og enhver, Formel som regner ut store mattestykker på null komma niks mens han tørker "hjernemasse" som renner nedover pannen, Maria som synger salmer når livet blir vanskelig, Moffa som er hekta på morfin når han er på utsiden, Odin som egentlig er professor i psykiatri men som selv har havnet på pasientsiden, og Ruben som synes det er bedre å være narkoman på Varden (institusjonen hvor de bor) enn ute i den virkelige verden. Men blant de som jobber med pasientene, er det bare Stetson som stikker seg nevneverdig ut. Freiner (lege), Hedda (sosialkurator), Mor (pleier) og han-jeg-ikke-husker-navnet-på-fordi-han-var-en-drittsekk (pleier) oppleves som nokså kjedelige og tilbaketrukne i historien.

Språket kan være litt tungrodd til tider, men ikke noe verre enn at man kommer seg gjennom det. Jeg tror det er passasjene hvor det er skildring, fremfor dialog og handling, som tilhører den tungrodde delen, når jeg tenker meg om.

Og filmen var ikke fullt så bra som boka, men allikevel verdt å se - om enn ikke før på en regntung høstdag om noen måneder. Den er litt annerledes enn boka, men ikke verre enn at det fungerer.


Terningkast 4

Utgitt: 2003
Forlag: Cappelen
Sider: 371
ISBN: 9788202201067

Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...