De desperates café av Marian Keyes

"Tara, Katherine og Fintan har vært venner fra de var tenåringer som gikk i leggvarmere og stretchjeans og hørte på Duran Duran. Nå er de fylt tretti og bor i London, men bare Fintan har funnet ekte kjærlighet. Tara tror det er bedre å ha en hvilken som helst mann enn ingen mann i det hele tatt og Katherine er bare interessert i et forhold til fjernkontrollen."
(bokkilden.no)

Tara er sammen med Thomas som "bare sier'e som det er" og gjør sitt beste for å gi Tara dårlig samvittighet for vekten sin. Katherine har nesten levd i sølibat de siste tolv årene og når Joe viser sin interesse for henne reagerer hun med å anklage han for seksuell trakassering. Fintan er lykkelig forelsket i Sandro, men blir plutselig alvorlig syk. Dette får alle til å se livene sine fra et nytt perspektiv, og Fintan utnytter sjansen til å trekke i noen tråder i Taras og Katherines kjærlighetsliv.

Dette er faktisk den 8. boken jeg har lest av Marian Keyes, og den er på lik linje med de fleste andre bøkene hennes jeg har lest. Den er lettlest, har en humoristisk tone og gjenkjennelige karakterer. Samtidig som den til tider er litt urealistisk, så klarer også forfatteren å dra inn en dose virkelighet og moral uten at det ødelegger stemningen.

At det går fort å lese de 600 sidene sier jeg ingenting på, men allikevel synes jeg det er litt drøyt å måtte bruke så mange sider på å fortelle denne historien. 400 hadde vært mer enn nok. Jeg er nok generelt ikke så glad i store mursteiner.

Neste Keyes-bok på listen er hennes nyeste For god til å være sann - en murstein på over 700 sider.

Terningkast 4

Utgitt: 2004

Forlag: Damm
Sider: 591

ISBN: 9788204097989