Lillian Wirak Skows Blå time er en diktsamling basert på et utvalg av dikt fra hennes tidligere samlingene Alle disse dagene, Tida kommer ikke tilbake og Øyeblikk. I tillegg til disse har hun også gitt ut en roman tidligere, og i februar kom slektskrøniken Størst av alt.
Det første som slår meg med diktene i denne samlingen er (som også forlaget påpeker) at de er hverdagslige. Det er lett å kjenne seg igjen i skildringene av naturen, menneskesinnet og de hverdagslige følelsene av lykke, glede, sorg og drømmer.
Desverre kan de bli litt for hverdagslige for min smak, og de fenger ikke meg like godt som de kanskje vil fenge en litt eldre garde. Forlaget skriver bak på boken at "Diktene består dels av sansinger, dels av refleksjoner, dessuten morsomme og gløgge iakttakelser som får oss til å se hverdagen på en ny måte," men jeg kan desverre ikke si meg enig i at jeg ser hverdagen på en ny måte etter å ha lest over 100 av Skows dikt. Jeg synes allikevel at språket er godt, men av og til savner jeg litt mer "snert" over det hele. Det blir litt for lavmælt for min smak.
Men det er noen av diktene som stikker seg positivt ut, og to av mine favoritter fra samlingen er diktene Blikk og Gamle hus:
Blikk
- det glimtet jeg fanget
mellom
de nesten sammenknepne
øyevippene dine
eller det som fór forbi
idet det traff sjela mi
(s. 22)
Godt å gå
gjennom gamle hus
ane eimen av elde
i lave loft
lytte til lyden
i blankslitte trinn
bøye seg inn i noe
som var
lo de
lekte de
taus står tida
og tier
(s. 49)
Og til de som er så heldige å kunne spille etter noter, så er et utvalg av diktene satt til noter og samlet bakerst i boken.
Terningkast 3
Utgitt: 2009
Forlag: Færder forlag
Sider:142
ISBN:9788279110446Forlag: Færder forlag
Sider:142
Denne anmeldelsen finner du også hos LIV - Litteratur i Vestfold fordi jeg anmelder bøker skrevet av forfattere født, oppvokst og/eller bosatt i Vestfold, og Lillian Wirak Skow er fra Sandefjord, bosatt i Larvik.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar