Zahir er et arabisk ord og betyr synlig, nærværende, umulig å overse. Noe eller noen som så snart man kommer i kontakt med det, sakte, men sikkert fyller hele ens sinn, helt til man ikke klarer å konsentrere seg om noe annet. Dette kan ses på som en hellig tilstand eller som galskap.Historien dreier seg om at en kjent forfatter oppdager at kona hans, en krigskorrespondent, er sporløst forsvunnet. Han fortsetter livet som vanlig, og blir stadig mer suksessfull og opplever kjærligheten på nytt. Allikevel kan han ikke helt slippe tanken på kona som forsvant Han står igjen med en masse spørsmål: Ble hun kidnappet eller utpresset? Gikk hun lei av ekteskapet deres? Han begynner å lete etter henne og etter sannheten om sitt eget liv, og reiser rundt i store deler av verden. På sin reise får han en ny forståelse av kjærligheten, skjebnen og hva det virkelig betyr å følge sitt eget hjerte.
Det er noe ved en slik pilgrimsreise som fasinerer meg veldig. Den evige jakten mennesket har i seg, jakten etter svar på spørsmål, kjærlighet og trygghet. Hadde jeg hatt tid og penger (alltid en dårlig unnskyldning) skulle jeg tatt meg en aldri så liten "pilgrimsreise" rundt i verden. 3 måneder. 6 måneder. Akkurat nok tid til å finne svar på noen av de spørsmålene man sitter med.
Sråket til Coleho er veldig behagelig (og stemmen til Dennis Storhøi likeså) og selv om han kommer med mange dype ord og tanker, så blir det ikke pompøst. Det er akkurat passe dyt til at det er troverdig og får deg til å tenke.
Jeg har forøvrig flere av hans bøker på leselista mi (Ved elvern Piedra satt jeg og gråt, Veronika vil dø, Alkymisten, Elleve minutter osv), og det er kanskje snart på tide med litt Coelho igjen.
Les utdrag fra boka her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar