Vår og Lou - unge, gifte, men med et sterkt ønske om å være frie og uavhengige - har inngått en avtale om at de har lov til å ha sex med andre. Avtalen går ut på at dersom Vår klarer å forelske seg i en mann, slik hun var forelsket i elskeren, som går under navnet maleren, skal Lou gi slipp på sin elskerinne. Vår elsker nemlig lidenskap, men det gjør ikke Lou. Han tar elskeren med til ektesengen hvor hun sover mellom de to gifte, mens Vår langt avgårde, til et annet land, for å treffe amerikaneren.
Edy Poppy er god på beskrivelser, og det er til tider vanskelig å vite hva som er virkelig og hva som er fiksjon for hovedpersonen Vår, eller alteregoet Ragnhild. (Og som om ikke det var nok så er Edy Poppy bare et pseudonym for nettopp Ragnhild..! Og begge har bodd en periode i Frankrike, og begge kommer fra Bø. Spennende!) Hun har et poetisk og rent språk som fenger meg. Det driver historien fremover selv om det til tider kan være vanskelig å henge med på Vår sine tankesprang. Leseren kan lett kjenne på hennes desperasjon mot det monotone.
Jeg liker bohemfølelsen jeg får av å lese den. Kjærlighetsromanen. Den utypiske kjærlighetsromanen. Og jeg liker det uklare skillet mellom fakta og fiksjon. Den eneste som faktisk vet hva som er hva er forfatteren selv. Ikke et dumt trekk.
PS:
Alt jeg har skrevet er sant,
bortsett fra det jeg har funnet på
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar