Historien dreier seg om den gamle damen Elizabeth som kaster seg ut av vinduet fordi hun tror hun kan fly, og den unge Jody som blir sendt for å passe på henne mens hun kommer i form igjen. Den handler om naboene Vonny og André og deres fire år gamle sønn. Alle prøver de å passe inn i verden, i hverdagen, og de prøver å unnslippe det de frykter. Dette er allikevel ikke en trist bok, men en bok som får leseren til å glede seg over hverdagen og dens små mysterier.
Jeg er virkelig ingen fan av fantasy og dets like, men litt (hverdags)magi hist og her er ikke helt feil. Ihvertfall ikke på den måten Hoffman gjør det. Magisk realisme heter det visst på fint. Hun skriver på en måte som jeg vil kalle for var og forsiktig, men som ikke er mindre spennende eller drivende av den grunn. Dette er ekte mennesker og ekte følelser, og det er veldig lett å leve seg inn i rollene når man leser. Helt klart min favoritt blant Hoffmans romaner.
..og jeg kjenner på meg at det kan bli flere anbefalinger av Hoffmans bøker - for jeg leste nemlig en liten bunke av hennes forfatterskap når jeg først var i gang ;)
2 kommentarer:
Jeg leste min første Hoffman bok i fjor. Denne har jeg også lyst til å lese. Lurer på om jeg skal bestille den i dag. Hm....
Det er ingenting å lure på! Bare å bestille den ;)
Legg inn en kommentar