Huset av Kjersti Bronken Senderud

"Mia er 23 år og bor i et gammelt sjømannshjem. Sommeren er varm og regntung, og Mia driver gjennom dagene uten riktig å delta i det som skjer rundt henne. I huset møter hun en rekke mennesker som befinner seg på siden av samfunnet, som den tidligere dykkeren Peter. Gjennom sterke inntrykk, sansninger og assosiasjoner veves ulike tider og historier sammen under Mias opphold i huset. Her lever personer, og fortid og nåtid, side ved side." (Kilde: bokkilden.no)

Huset er Kjersti Bronken Sendruds første roman. Hun har tidligere hovedsakelig skrevet dikt, og det synes jeg språket i denne romanen bærer preg av - på en positiv måte! Mye av boken fortelles i en såkalt stream of consciousness, og det vakler fra det ene til det andre i løpet av en halv setning, men dette blir man som leser raskt vant med, og jeg personlig liker denne måten å fortelle på. Det er jo tross alt slik hjernen vår fungerer.

Snøen virvlet foran øynene hennes, veiene drev igjen og vinden knakk i trærne.

(s. 146)

Mia er en underfundig person som har tusen tanker og minner på en gang. Historien handler om sorg og smerte, savn og kjærlighet, og det beste er at alt ikke står skrevet i klartekst. Hvem faren er, hvem Bo og Andor er og hva som skjedde med moren er noe som kommer frem litt etter litt og det er først når man har lagt fra seg boka at man kan se hele historien.

Vinden rører bladene på trærne, Mia sitter på trappa til våningshuset og noterer, hun vil skrive et brev til moren, hun holder blokka på fanget, pennen mellom fingrene, ordene sitter så langt inne, hun vil be moren om ikke å være skuffet over henne, hun vil si til moren at hun vil hun skal ha det bra, sola skinner mot ansiktet, varmer mot den sorte genseren, hun hører noen maskiner ute på et jorde lenger borte, hun hører elva, og vinden i trærne, hun ønsker å skrive til moren, men arket er blankt og stille.

(s. 33)

Som sitatet viser så er det mange, lange setninger og haugevis med kommaer. Det kan være litt slitsomt til tider og jeg måtte til tider sette inn et punktum når jeg leste så jeg fikk tid til å puste. Allikevel er det nettopp denne måten å skrive på, og de rene, poetiske beskrivelsene som trekker denne boken så mye opp. Senderud fikk meg til å ha lyst til å flytte inn i Sjømannshjemmet, og jeg kunne kjenne lukten av den våte skogen, den salte sjøen og den varme asfalten.

Terningkast 5

Utgitt: 2007
Forlag: Oktober
Sider: 179
ISBN: 9788249504626