27.03.2009

Kollektivt selvmord av Arto Pasilinna


"Etter sin fjerde konkurs går direktør Rellonen inn i en låve for å skyte seg. Her oppdager han offiseren Kemppainen som allerede er i ferd med å feste repet sitt i en bjelke. Sammen bestemmer de seg for å utsette selvmordene sine, og etter en lang nattlig diskusjon, finner de ei god løsning. De vil samle selvmordskandidatene rundt om i landet, og etter et stort seminar bestemmer ei gruppe seg for å begå kollektivt selvmord."
(Kilde: bokkilden.no)



Jeg har lenge vært interessert i å lese noe av finnen Arto Pasilinna fordi han har fått så gode omtaler av litteraturen sin, og han har jo produsert en god del - som også er oversatt til norsk. Jeg tok derfor sjansen på å forhåndsbestille Kollektivt selvmord på Mammutsalget.

Som omtalen sier handler boka om to middelaldrende menn som møtes i en sommeløe der de begge har planlagt å ta selvmord. Det ender med at de avbryter forsøket og går til Rellonens sommerhus og prater. Idéen om et kollektivt selvmord dukker opp og de rykker inn en notis i en riksdekkende avis for å ha et seminar, og det viser seg at de får inn over 600 brev! Etter seminaret bestemmer den harde kjernen seg for å legge ut på en bussreise hvor målet er å kjøre utfor et stup sammen.

Å lese masse finske stedsnavn (f.eks. Seinäjoki og Haukipudas) og personnavn (f.eks. Rääseiköinen og Kurkkiovuopio) ga til tider litt tungekrøll (nei, jeg leser ikke høyt :p ), og jeg synes det til tider var litt kjedelig språk med korte setninger, men Pasilinna er absolutt en god forfatter. Han skriver på en humoristisk, ironisk måte og jeg så tydelig for meg de ulike hovedpersonene fordi de var så godt beskrevet - ikke så mye gjennom skildringer, men gjennom personenens handlinger.

Jeg skal ikke påberope meg altfor mye kunnskap om suicidale, men jeg har vært i praksis i psykiatrien og jeg har lest en del om depresjon, angst, mani og suicidalitet, så jeg synes kanskje selvmordskandidatene i denne romanen er litt mer positive og tiltaksvillige enn hva jeg er vant med.. Noen har tenkt lenge på å avslutte livet, mens andre allerede har gjort flere forsøk. Underveis på bussreisen derimot får de det plutselig ikke så travelt lenger med å ta livene sine.. Sitat: "De skulle alltids rekke å dø"

Selv om jeg kanskje synes anmeldelsene av denne boka er litt overdrevent positive, så tror jeg at jeg skal gi Pasilinna flere sjanser. F.eks. med Den elskelige giftblandersken.

Moralen er altså; det hjelper å snakke om det!
Terningkast 4


Utgitt: 2007
Forlag: Aschehoug
Sider: 234
ISBN: 9788203210440

2 kommentarer:

Janke sa...

Jeg storkoste meg med denne boken. Fornøyelig, fornøyelig! Usannsynlige beskrivelser, og moro!

JAVIERA FRANCISCA SAAVEDRA sa...

jeg holder på med denne boken nå, men synes den var sykt rar! så prøve å google fram noen anmeldelser, og din hjalp meg veldig! haha, giddsje lese den ferdig, men skal fremføre den i morgen, så ja - TAKK :D

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...