Et velsignet barn av Linn Ullmann

"For første gang på tjuefem år reiser Erika til Hammarsö i Sverige for å besøke faren sin. Tidligere var hun på øya hver sommer, sammen med halvsøstrene Laura og Molly. Til øya kom også andre tilreisende, en av dem var Ragnar, en gutt med et hornlignende fødselsmerke mellom øyebrynene. Sommeren 1979, da Erika fylte fjorten, skjedde det noe som gjorde at hun ikke ville reise tilbake igjen. Ikke før nå." 

Capris.no

Noen bøker blir, uten noen god grunn, stående i bokhylla i måneder, og noen også i flere år. Dette er en slik bok. Men egentlig er det litt greit. For dette er en bok som viste seg å være en liten skatt som jeg ikke visste om. Og det er alltid en glede når man oppdager gode bøker.

Den svenske øya Hammarsö blir hver sommer befolket av turister som vil nyte den svenske sommeren ved havet, blant viltvoksende gress, høye klipper, unike fastboende folk og sjarmerende feriehus. Isak, en anerkjent gynkolog og en buldrende karakter av en mann, reiser hver sommer til denne øya sammen med sin noe spesielle familie. Sammen med Rosa har han datteren Laura, men et aldri så lite krumspring har også gitt ham datteren Erika som ellers i året bor i Oslo sammen med sin mor, og ikke minst Molly som også er bosatt i Oslo, men med en helt annen mor enn både Erika og Laura. Isak, Rosa og hans tre døtre tilbringer flere uker hver sommer i et sjarmerende feriehus, og tilsynelatende skulle man tro at det var duket for idyll fra ende til annen. Men slik er det ikke. Barn blir tenåringer, og det uskyldige preget som man ofte liker å tilegne de unge hviskes stadig mer ut. 

Hun vet at de slår ham. Hun vet at de erter ham. Men det er jo mest på fleip. Til og med Ragnar sier at de bare fleiper og at det ikke gjør så mye og hun kan uansett ikke stoppe dem. Hun kan ikke si at hun og Ragnar er en slags kjærester. Hun kan ikke si det.

s. 292

Boken bygger sakte opp mot et klimaks, men til tross for et relativt lavt tempo så omfanger den så mange sider av historien, både fra fortid og nåtid, at det aldri blir kjedelig. Og når vendpunktet er like rundt hjørnet så settes tempoet opp flere hakk og leseren må bare følge med, for med et brak så er livene til karakterene endret for alltid. 

Det er gode skildringer av karakterene, og spesielt portrettet som skapes av faren Isak likte jeg godt. 

Men han hadde arbeidet sitt og arbeidet var det viktigste, arbeidet var det helligste, arbeidet oppfylte ham og frigjorde ham og han hadde lovet seg selv en gang for lenge siden at selv om han var en drittsekk, skulle han være den beste på sitt felt og det var han nå. isak Lövenstad var den beste på sitt felt. Han lyste!

s. 316

Som leser lærer man ham å kjenne og man er med på utviklingen og modningen av en person man får stadig mer forståelse av. Han er faren som er sterk og streng, og som ønsker ro og hvile, og dermed overlater de tre barna til seg selv. Men han er rettferdig overfor sine døtre og kjærligheten til dem kommer sakte, men sikkert til syne.  Og søstrene, spesielt Erika, tilbringer tid sammen med de andre ungene på øya, noe som leder til uskyldige og ikke fullt så uskyldige maktkamper dem i mellom. Seksualiteten er gryende i de nyblivne tenåringene, og er man ikke blant de populære, så er det vanskelig å få innpass. Disse stemningene og følelsene er Ullmann spesielt god på å skildre.

Rammefortellingen rundt denne sommerhistorien dreier seg om de tre voksne søstrene, som etter 25 år bestemmer seg for å vende tilbake til Hammarsö hvor faren Isak (som nå er midt i 80-årene) har bosatt seg på permanent basis, som pensjonert enkemann. Og de tre søstrene ankommer øya, men det er mange spørsmål som blir hengende i løse lufta for leseren. Så om man er en leser som foretrekker en tydelig avslutning, så vil man nok bli litt skuffet. Men jeg likte slutten veldig, veldig godt! Og jeg likte de små hintene underveis som tyder på noe som aldri blir sagt i klartekst, men som er av stor betydning for familien Lövenstad.

Terningkast 5

Utgitt: 2005
Forlag: Oktober
Sider: 390
ISBN: 9788249502073