52 noveller: Stille lengde av Lars Saabye Christensen

Jan er lærer og befinner seg på et seminar for nettopp lærere. Det er lørdag kveld, seminarets siste kveld, og dermed befinner de seg i baren. Her møter han en kvinne han har truffet før, og med mengder av alkohol innabords prater de mye før de omsider går opp på rommet hans. Jan sjekker ut av hotellet tidlig om morgenen slik at de skal slippe å møtes tilfeldig i resepsjonen, men det er for tidlig å reise hjem til kona. Så han tar inn på et hotell i hjembyen.

Enda en kalender på veggen, reklame for danskebåten. Et tv-apparat. Svimerker etter sigaretter på vegg til vegg-teppet. Et søkk i puten, en gul skygge over lakenet. Et hotellrom i Oslo, byen han var født og oppvokst i. Det luktet skilsmisse av dette, skilsmisse og forbrytelser, håpløse underslag, hvitvasking, flukt.

s. 80

Det kommer tydelig fram for leseren at forholdet mellom han og kona ikke bare er så enkelt. De har begge håp og drømmer for fremtiden, men kommunikasjonen virker å ha gått litt i stå. En smule trist og grå historie som jeg i begynnelsen ikke hadde helt sansen for, men som virkelig satte seg i meg etter de siste sidene.

Denne novellen viser hvor mye kommunikasjon har å si for mennesket. Man kan ikke ta for gitt at selv den personen man elsker høyest her i verden og som man tror man kjenner til det innerste, slett ikke er noen tankeleser. Snakk, snakk, snakk!


Novelle: 23/52
Hentet fra: Novellesamlingen Den misunnelige frisøren av Lars Saabye Christensen
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her